Aktuelt / Teknologi
– Jo, men vi trenger ikke være helligere enn paven. Vi kan også produsere elementer der hver fjerde planke er ny, sier Norsk Massivtre-gründer Arild Øvergaard.
Foto: Norsk massivtreVi kommer tilbake til hvordan dette kan fungere i praksis. Men først:
– Hvordan kom det til at dere jobber med ombrukstre som materiale i massivtre-produksjon?
– Det vi gjør som ikke er så vanlig, er at vi skrur massivtre-elementene våre. Særlig etter at Splitkon ble etablert, har krysslimt massivtre blitt de facto-standarden, forteller Norsk Massivtre-gründer Arild Øvergaard.
Sammen med arkitekt-bror Mikael Øvergaard og styrets leder utgjør de majoritetseierne i bedriften som teller tolv ansatte – og som også har arkitekter som Kim Skaara og Einar Hagem inne på eiersiden.
– Men tilbake til materialene! Ombruksplank kan altså ikke limes?
– Jo, men da må det høvles først. Noe som gjør at det må renses for spiker og rester fra betong, noe som er veldig ressurskrevende.
Så da Norsk Massivtre for fire år siden ble del av forskningsprosjektet SirkTRE, begynte Øvergaard å se på alternative ideer for å beholde mest mulig av de 800 000 tonn med trevirke som hvert år rives og brennes.
– Saken er at det å bruke plankene på nytt til massivtre-elementer matchet bra med vår produksjonsteknikk, altså å skru. Vi trenger ikke renske alle plankene for å bruke dem.
Det er imidlertid en annen utfordring som dukker opp når ombruksplank skal brukes som hovedingrediens i massivtre-produksjon. Nemlig lengden.
– I hus som ble bygd midt på 1900-tallet er det gjerne stendere på 2.30. Vi er vant til å få dobbelte lengder fra Begna Bruk som er vår leverandør. I nye hus vil man jo typisk ha vegger som er 2.60. Så da må det skjøtes, forteller Øvergaard.
Økende etterspørsel
– Går ikke det utover kvalitet og tekniske egenskaper?
– Jo, men vi trenger ikke være helligere enn paven. Vi kan også produsere elementer der hver fjerde planke er ny. Det sikrer at elementene lages av nok materiale med tilstrekkelig lengde, mens de gamle plankene i noen grad blir fyllmasse.
– Det høres bra ut. Men er det noen som vil ha dette produktet?
– Etterspørselen er ikke stor – men absolutt økende, sier Øvergaard.
Han viser blant annet til Valdres Kommunale Renovasjon som fikk sitt nye mottaksbygg bygd av returbaserte massivtreelementer.
– Ombruk er viktig. Det første man ser er et ombrukshus, så prosjektet taler sitt tydelige språk. Vi fikk materialer fra dem, og de fikk et bygg tilbake. Det interessante her, er at vi også brukte vår mobile produksjonsenhet, det vil si at en del av elementene til bygningen ble faktisk produsert på stedet.
Pop-up
Dette innebærer i praksis at Norsk Massivtre tok med seg en slags pop-up massivtre-fabrikk til Valdres Kommunale Renovasjon. Siden materialene jo fantes på stedet, kunne gammel plank praktisk talt løftes rett ut av søpla, skrus om til elementer på stedet, og få et videre liv på direkten i et nytt bygg.
– Dette er ikke en mal for alle videre prosjekter for oss. Det er ikke alltid at man har muligheten til å basere seg på at en ungdom eller to kan stå i en mikado-haug av gammel plank og sortere.
Øvergaard er likevel veldig klar på at det er lærdom å ta med seg fra denne typen pioner-prosjekter.
– Jeg vil ha null transport og null lager. Skal vi få til et effektivt ombruk, er ikke mellomlagring i store haller noen god løsning. Og når vi arbeider sammen med SINTEF om å bruke ombruk i massivtre, er det et sentralt aspekt å tenke på material-lageret som de bygningene som ikke er revet enda.
Dette betyr i praksis at man kan bruke KI-teknologi til å identifisere potensialet i trevirket som finnes i et rivningsklart hus mens det enda står, slik at produksjon av massivtre-elementer kan rigges på en måte som gjør at mottaksapparatet for de gamle plankene står klart i det en gammel bygning demonteres.
Fornybare materialet, laget av bakegjær.
Standard for styrkedimensjonering
– Men deres ombrukte produkter blir like bra som det vi får fra Splitkon?
– Det er et litt annet produkt. Krysslimt massivtre har en innebygd skjærestivhet som er bedre enn de elementene vi produserer, som gjør dem mer egnet til en viss type prosjekter. Men i mange tilfeller er det ikke noen praktisk forskjell.
– Og dette er også akseptert av bransjen, med tanke på krav om standarder og den type ting?
– Ja, Med SirkTRE var vi med på å få fram en standard for styrkedimensjonering av returvirke. NS 3691, som gir «en standardisert metode for vurdering av brukt tre, slik at det kan gjenbrukes i nye konstruksjoner og produkter», som det står i teksten på nettsiden til Standard Norge.
– Så da er det bare å kjøre på?
– Vel, vi har i dag en teknisk godkjenning fra SINTEF på våre massivtreprodukter, en TG2498, der det står at produktet er egnet til bruk. Det vi ønsker oss, er å få inn en R for Returvirke i godkjenningen. Og så må vi få engasjert alle aktører i «sirkelen». Det er også en viktig del av prosjektet med SINTEF. Da er det bare kjøre på.
