Tror arkitektene vil bli viktigere i en KI-preget verden

Åpen bruk av KI

Optimismen på vegne av KI og arkitekturfaget var så stor i beskjeden fra den danske arkitekturgiganten at vi måtte plukke opp telefonen og ringe København.

For hva er det som skjer med Henning Larsen og KI for tiden? 

– Vi er veldig opptatt av integrasjon av KI her på tegnestuen. Lenge handlet bruken av KI om et kulturspørsmål, hvor vi nærmest gjemte bort skjermene våre når vi brukte KI. Nå har vi arbeidet mye med denne kulturen og vender skjermene mot hverandre igjen, og vi er helt åpne overfor kunder og hverandre om hva vi bruker KI til og hvorfor, sier Strømann-Andersen på telefon fra tegnestuen i København.

KI leser PDF-er

KI-teknologien har allerede endret mye på hvordan Henning Larsen jobber. Blant annet bruker det KI til å få kontroll over store tekstmengder i forbindelse med prosjektering og tilbudskriving – Google Notebook LM. 

– Vi bruker dette i våre tilbud for å blant annet gå gjennom CV-er og finne hvilke medarbeidere vi skal bruke til hvilke oppdrag og kunder. Vi bruker det også til å gå gjennom PDF-er med krav i byggeprogrammer. KI kan raskt gå gjennom krav til romstørrelser, brannkrav og tekniske forskrifter. Siden vi arbeider globalt trenger ikke alle lese gjennom all dokumentasjonen og oversette til andre språk, men legger heller alt inn i KI-programmet også kan man chatte med dette for å få ut akkurat den informasjonen man trenger. Det blir en mer avansert versjon av å søke på nøkkelord i PDF-er. 

– Arkitekter er jo ofte stolte av å være problemløsere i komplekse situasjoner. Kan KI også utfordre denne rollen som problemløsere? 

– Arkitekter skal jo være disse holistiske problemløserne og fasiliteter samtalen mellom byggherre, kommuner og tekniske fag. Gjennom disse store språkmodellene blir det også lettere å navigere i store datamengder fra andre aktører. Det er en stor fordel for nettopp arkitektfaget som skal orkestrere det holistiske i prosjektene. At vi får en slik lettere tilgang til data, vil man også få frigjort mer tid til den kreative prosessen.

Frykter ikke å bli overflødig 

I den kreative prosessen er det imidlertid et viktig skille. Mens KI kan levere en rekke innspill også til det kreative, vil Strømann-Andersen og Henning Larsen også her sette en grense for hva KI faktisk kan brukes til. 

– KI kan hjelpe oss med tegninger og 3D-modeller, men den kan ikke ta fra oss fantasien, intuisjonen eller gode smak. Det er den vi skal leve av og det er den vi er dyktige på å bruke. Det er vårt estetiske og faglige ansvar er å holde fast i denne kunstneriske delen av arbeidet. 

– Men en gammel KI-debatt handler om frykten for å bli overflødig? Du er ikke redd for det? 

– Arkitektverden og vår hverdag kommer til å endre seg. Det er helt sikkert. Men vi blir mindre overflødige i fremtidens samfunn enn det vi er i dag. Det er revisorer og jurister som blir overflødige, fordi de jobber med statistikk og data på en annen måte. KI er bare bygget på data som allerede eksisterer og trenger egentlig arkitekter for å fungere kreativt i en byggeprosess. KI-en har ikke den kreative evnen til å komme med nye løsninger. 

Derfor er det nettopp de kreative evnene til arkitektene som vil bli etterspurt i fremtidens samfunn, mener Strømann-Andersen. 

– Jeg ser faktisk at arkitektene på grunn av KI vil få en sterkere posisjon i samfunnet fremover. Nettopp fordi vi har en kreativitet og intuisjon som kunstig intelligens aldri vil kunne bidra med. 

– Hvorfor er KI så viktig for nettopp Henning Larsen? 

– Fordi vi mener at dette er avgjørende for hvordan vi vil jobbe som arkitekter i fremtiden. Man kan velge å snu ryggen til KI og late som om det ikke finnes, men vi har valgt å gjøre det motsatte –nemlig å utvikle KI slik at den understøtter vår arbeidsflyt. 

Ny satsing på datasentre

Strømann-Andersen er overbevist om at KI kommer til å revidere og definere vårt samfunn på godt og vondt. 

– Det dummeste er å vende ryggen til det. Vi må gå inn i dette KI-arbeidet med åpne øyne. Jeg vet det kan være tøft for mange. Vi har medarbeidere som trekker frem etiske og politiske dilemmaer ved å bruke KI, det skal vi også anerkjenne, men hvis vi ikke gjør dette så blir vår tegnestue ikke relevant i fremtiden. Der vil vi ikke komme. 

– Hva tenker du da om kontorer som ikke er like på KI-sporet som dere? 

– Jeg kikker ikke så mye på andre kontorer og konkurrenter. Det jeg vet er at konkurransesituasjonen ikke blir den samme i fremtiden. De jeg kikker på er andre aktører som har kontroll på store datamengder og som på sikt kan levere inn prosjekter til byggeindustrien. Det er disse spillerne jeg kikker på. 

– Du er jo bærekraftdirektør. Hva med bærekraften i bygging og drift av datasentre som driver KI-motorene? De krever kraft og ikke minst areal? 

– Det er en stor sak og et stort dilemma. Vi vet at datasentrene har stor miljømessig påvirkning. Her jobber vi med ny arkitektur og ny typologi for datasentre – hvor de skal ligge ved siden av byen og gi noe tilbake til samfunnet, enten ved fjernvarme, grønne korridorer eller annet. Her er det mye spennende på gang, avslutter Strømann-Andersen.