Nils-Roar Øvsthus

Foto av Soni Øvsthus
Foto: privat

Arkitektgruppen CUBUS feiret i 2022 sitt 50-årsjubileum. Nils-Roar Øvsthus – bare kalt Soni av alle – var en av de syv som var med å etablere CUBUS 2. juni 1973. Fem av syv gründere forble i CUBUS hele resten av sitt yrkesaktive liv, og Soni var en av dem. 22. februar døde han, 91 år gammel – og 3.mars ble han bisatt i en varm, humørfylt, musikalsk og vemodig sermoni i familiens regi. En sermoni som gjenspeilte Sonis lekende personlighet.

Soni er den tredje av CUBUS-gründerne som faller fra etter Kåre Frølich og Svein Hatløy. Vi som skriver dette, hadde Soni som kollega i CUBUS gjennom mange år. Vi minnes ham først og fremst som en vital, blid og engasjert Arkitekt med stor A. Det vil si, Soni var også utdannet ingeniør og beholdt alltid en stor teknisk interesse. Han var i front i forhold til den rivende digitale utviklingen, men bygget også – høyst analogt – i stor grad sitt eget, fantastiske hus på Søreide i søndre del av Bergen. Soni som arkitekt har satt sine absolutte spor i det bergenske bybildet; han var sentral bl.a. i utformingen av Selegrendene (som nylig ble utstilt i Nasjonalgalleriet i Oslo!) særlig den første i Åsane. Røde Kors' sykehjem i Sandviken og Fyllingsdalen Teater bærer også Sonis særlige bumerke, men også den «lystige», nye fargesettingen av Selegrend på Hesthaugen i Åsane er et svært synlig Soni-tegn for de tusener som daglig passerer på nærliggende veisystem.

Sonis hus på Søreide var og er også et eventyr: Det er vel et av Bergens minst universelle og mest sjarmerende hus modellert etter tomten med trapper og sprang, kroker og kriker bygget i røff mur og rått treverk. Soni formet bygget for hyppige besøk og STORE samlinger av familie og venner, ja, for maksimalt samvær og samhold. Formingsprinsippene gjenspeiler hvordan CUBUS' tenkte arkitektur på 70-tallet – prinsipper som bl.a. var sentrale da Bergen Arkitektskole ble etablert på 80-tallet. I mange, mange år var Soni og hans families førjulsfester i dette huset et legendarisk samlingspunkt for familie, arkitektvenner, som omfattet betydlige deler av byens arkitektmiljø, og andre kjente. Det sies at rundt 150 var innom noen av festene! Huset burde for øvrig fått vernestatus eller bli fredet...

Men for mange i arkitektmiljøet i Bergen med noen år på baken vil kanskje Sonis innsats som mangeårig
redaktør av Bergen Arkitektforenings medlemsblad, BAF-nytt, være det man husker aller best. BAF-nytt utkom – med høyst ujevne mellomrom – som AVIS – i et slags tabloidformat. Det var fylt av Sonis glødende interesse for alt som skjedde innen norsk og internasjonal arkitektur. Han knyttet kontakter i mange land og fikk tak i skribenter fra Romania, Japan, Ungarn, Tyskland (og sikkert en rekke land og byer vi har glemt). Soni fikk et høyst fortjent statlig stipend på 90-tallet, og brukte den friheten det ga til bl.a. å la redaktørgjerningen få fokus i hans siste 10-15 arbeidsår. Redaktørkrakken var kontorpulten hans på CUBUS
i det store, åpne kontorlokalet til arkitektgruppen, den gang i bakeriet Martens gamle industribygg i Rosenkrantzgate i bykjernen. Og han fikk også tid og stipend til en rekke studiereiser. De resulterte i rikt illustrerte BAF-nyttartikler med mange, flotte bilder. Soni var også en dyktig fotograf.

Soni var lett å like – og bli glad i. Han var en inspirator, en oppmuntrer og gledesspreder. Han vil bli minnet med stort vemod i et CUBUS-miljø som vi tror tar godt vare på arven fra Soni og de andre gründerene.