Arkitekturen handler ikke bare om form?

Vi vet at form på bygg alltid er et resultat av flere faktorer enn kun arkitektens formingsevne og sans. Derfor er det interessant å forstå og se bak formen, skriver Adnan Harambasic.

Av Adnan Harambasic

Vi vet at form på bygg alltid er et resultat av flere faktorer enn kun arkitektens formingsevne og sans. Derfor er det interessant å forstå og se bak formen, skriver Adnan Harambasic.

Av Adnan Harambasic

Adnan Harambasic er sivilarkitekt MNAL og partner i SAAHA.

Foto: NAL

Debattene om regjeringskvartalet og det nye Oslo S er to ulike debatter, men med en viktig ting til felles. I begge tilfeller argumenteres det med at prosjektet handler om så mye mer enn form på bygget.

Betyr det at byggets form ikke er viktig? Eller at den ikke kan diskuteres adskilt fra alt det andre som er viktig for prosjektet? God arkitektur evner å både være vellykket form for byreparasjon og samtidig gi elegante og interessante formsvar.

Byggets form er sluttresultat av arkitektens arbeid og noe vi alle må forholde oss til. Derfor blir argumentet om at det handler om så mye mer, en veldig lettvint måte å unngå en viktig diskusjon på. I verste fall fraskriver det oss arkitekter enhver form for ansvar når det kommer til utforming av bygg.

Vi vet at form på bygg alltid er et resultat av flere faktorer enn kun arkitektens formingsevne og sans. Derfor er det interessant å forstå og se bak formen.

Bak den ligger faktorer og krefter som former bygget – noen ganger åpenbare, andre ganger mindre synlige – og som arkitekten må forholde seg til. Det kan være en positiv form for motstand i prosjektets utvikling, eller noe man blir plaget av lenge etter at prosjektet er fullført. Noen ganger handler det om konkrete tallfestede krav fra kunden, for eksempel om antall kvadratmeter utleieareal, minimum størrelse på en kontoretasje, sikkerhetskontroll ved inngangen eller behov for sollys til parken som kanskje kommer.

Andre ganger handler det om vilje til å formgi noe som passer til stedet like mye som funksjon.

Om vi er enig med Erling Fossen som skriver at «vår tids melodi er stedstilpasset byreparasjon der konteksten til byggene er like viktig som byggene selv.» , så bør vi også kunne diskutere byggets proporsjoner og form uten at det blir avfeid med det lettvinte argumentet om at prosjektet handler om så mye mer!

Og ja, Kai Reaver, dette kan «underbygges med data om faktiske bevegelsesmønstre, oppholdstid, siktlinjer og bruk av byrommene rundt bygget, over tid og på tvers av brukergrupper».

Men bygg formgis lenge før vi kan gjennomføre brukerundersøkelser og innhente «data om kroppslig respons, opplevd skala og materialitet». Arkitektens arbeid handler i stor grad om å analysere et sted, og formen skal være svaret på den analysen lenge før noen brukerundersøkelse kan bekrefte den.

Tross all kompleksiteten er det rett og slett mulig å se at noen prosjekter har bedre proporsjoner og form, rent visuelt og estetisk. Slik oppleves de også i relasjon til andre bygg og stedet de er bygget på. Noen av arkitektene er rett og slett bedre formgivere enn andre.

Og til oppdragsgivere: Har dere engasjert en av de beste arkitektene landet har for å tegne et høyhus, og får mye negativ respons på det? Da bør dere se på om ikke bestillingen deres bør justeres.