Meninger / Debatt
Arkitekturopprøret – venn eller fiende?
Av Bård Isdahl
Arkitekturopprøret – venn, ombud og bråkebøtte
Arkitekturopprøret er ikke bare en venn, men også et ombud og en bråkebøtte som ikke er redd for å kritisere, skriver Thomas Flemming.
Av Thomas Flemming
Arkitekturopprøret er ikke bare en venn, men også et ombud og en bråkebøtte som ikke er redd for å kritisere, skriver Thomas Flemming.
Av Thomas Flemming
Thomas Flemming er styreleder i Arkitekturopprøret Norge.
Foto: Julie BrundtlandArkitekt og forfatter Bård Isdahl stiller noen gode spørsmål om hvilken rolle Arkitekturopprøret bør ha i sitt innlegg 29. april. Det har kommet mye kritikk for foreningens hyllest av Haslehaven i Oslo. Ikke bare fra Bård Isdahl. Mange lokale beboere i nærmiljøet føler de ikke har blitt hørt under planlegging av Haslehaven.
Samtidig må vi ikke glemme at det knapt har vært bygget noen leilighetsbygg de siste 30 årene med synlig saltak, gesimser, vertikale vinduer eller noen dekorativ pynt laget i stein på fasaden. Da er det lov å bli veldig engasjert når den unge ledelsen i Atlas Eiendom har fått arkitekten til å lage et forslag med gesims, arker, karnapper, buede vinduer og endelig noe dekorativt og pent på fasaden.
Klassisk selger. Flere steder ser vi at det har vært økonomisk veldig lønnsomt å bygge i tradisjonell stil. Både leilighetsbygget i Thorvald Meyers gate 68 i Oslo, kontorbygget i Nedre Slottsgate 10 i Oslo, hvor det franske motehuset Chanel har en butikk, og Borgen Kvartalet i Stavanger ser alle ut til å tjene godt på¨valg tradisjonell arkitektur.
Det vi også ser ofte er hvordan lovverket som skal sikre medvirkning hos lokalbefolkningen, blir håndhevet slapt. Også på Hasle. NRK Dagsrevyen hadde et innslag den 8. april i år hvor det kom tydelig frem at utviklingsdirektøren i Norgesgruppen Eiendom ikke hadde sett på velforeningens profesjonelt utarbeide forslag til nytt kjøpesenter på Tåsen, og ikke hadde til hensikt å se på forslaget heller.
Kommentaren til utviklingsdirektøren sier mye: «Vi ser på hva vi ønsker å bygge og hva området tåler».
Det brukes mye penger på å lønne forskere og rådgivere her i landet for å sikre at det bygges og planlegges med god kvalitet. På tross av pengebruken så bygges det ikke bedre her i landet, enn i nabolandene. Tvert imot så planlegges og bygges det forsvinnende lite som kan kalles for urbant og bymessig.
Her i landet er det mye kompetanse hos forskere i økonomi, transport og andre samfunnsfag på alle fordelene ved at befolkningen bor tettere sammen i byene. Spesielt interessant er forskningen på hvordan ungdomskriminalitet og kriminelle gjenger oftest oppstår i områder som regnes som rimelige adresser. I stedet for å bruke mer penger på politi, så er løsningen å planlegge nye områder med boliger hvor folk fra ulike inntektsnivåer aksepterer å bo sammen.
Et eksempel er Poundbury i Cornwall, helt sør i England. I Poundbury er 30% av boligene rimelige leie-for-eie boliger, plassert tilfeldig rundt omkring i byen. Resultatet er en by hvor folk fra ulike inntektsgrupper trives godt i samme nabolag, og faren for segregering og ungdomskriminalitet er betydelig lavere enn drabantbyene som planlegges i Oslo.
Dessverre ser vi altfor ofte at politikere er ensidig opptatt av fortetting og at boligproduksjonen skal opp, og alt for lite opptatt av hva som faktisk bygges. Resultatet er at utbyggerne får tilnærmet fritt spillerom, og at hverken det lokale næringslivet eller innbyggere får de bygde omgivelsene de trenger.
Alt for ofte bruker lokalpolitikere som unnskyldning at de ikke ønsker å være smakspoliti, uten å vite at de dermed bryter estetikkparagrafen i bygningsloven.
I motsetning til andre aktører innenfor eiendom, så drives Arkitekturopprøret på frivillig basis. Med støtte fra betalende medlemmer har det vært mulig for foreningen å kunne gi Saher Sourouri en rolle som daglig leder på deltid.
Arkitekturopprøret bør ha en viktig rolle i debatten så lenge pressen ikke har ressurser til å sette seg inn kompliserte kommuneplaner, lokalpolitikere ikke har interesse eller kunnskap om arkitektur og stedsutvikling, forskere i fag som økonomi, sosiologi, psykologi ikke når ut med forskning om viktigheten av arkitektur og stedsutvikling, og loven om medvirkning håndteres så slapt som den gjør.
Bård Isdahl spør om Arkitekturopprøret er en venn eller fiende. Arkitekturopprøret er ikke bare en venn, men også et ombud og en bråkebøtte som ikke er redd for å kritisere. Spekulatur kan være skadelig for lokalsamfunnet, uansett hva slags stil fasadene har.
