Meninger / Debatt
Høyrisiko er elefanten i rommet
Av Sigmund Asmervik
Erling Okkenhaug spør hvem eiendomsutviklingen på nye Oslo S er for. Svaret er: De 150 000 menneskene som bruker Oslo S hver dag, og de som kommer til å gjøre det de neste 150 årene, skriver Bane NOR Eiendom.
Erling Okkenhaug spør hvem eiendomsutviklingen på nye Oslo S er for. Svaret er: De 150 000 menneskene som bruker Oslo S hver dag, og de som kommer til å gjøre det de neste 150 årene, skriver Bane NOR Eiendom.
Slik kan nye Oslo S bli sett fra Christian Fredriks plass. Planforslag på 82 meter. Reiulf Ramstad Arkitekter er planforslagets arkitekt.
Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter/Bane NORRundt 150 000 mennesker er innom Oslo Sentralstasjon hver eneste dag. For noen er det starten på en arbeidsdag, for andre en forbindelse til resten av landet. For mange er det det første møte med hovedstaden. Stasjonen er ikke bare et knutepunkt – den er en del av byens identitet, og den både trenger og fortjener et løft.
Planforslaget for Nye Oslo S er på høring fram til 15. juni, og vi er glade for engasjementet det har skapt. Det er bra at byutvikling debatteres. Samtidig er det viktig at debatten bygger på korrekt informasjon og at misforståelser oppklares. Det er flere spørsmål som bør få svar i Erling Okkenhaugs innlegg nylig.
Oppgraderingen av sentralstasjonen er viktig for både reisende og byens befolkning. Derfor er planforslaget et resultat av mange år med analyser og planarbeid, hvor flere grep er et svar på tidligere medvirkning. Og nå som høringsperioden er i gang, er målet vårt å legge til rette for at alle kan si sin mening om forslaget. Derfor har vi lagt opp til et ambisiøst medvirkningsprogram, langt mer omfattende enn det som er lovpålagt.
Det er et demokratisk anliggende at folk får si sin mening, og det gir oss verdifull innsikt i hvordan stasjonen kan bli god for de reisende og for Oslo. Men utforming og innhold i prosjektet kan ikke bare avgjøres av en meningsmåling, av de som roper høyest eller av de som representerer en særinteresse.
Utformingen av et prosjekt av denne størrelsen krever at mange hensyn veies mot hverandre: de reisendes behov, byens behov, historiske hensyn, fremtidsscenarioer, klimahensyn og tekniske krav. Etter høringsperioden vil vi, sammen med Plan- og bygningsetaten, gå gjennom alle merknadene, før planforslaget bearbeides. Alle merknader skal svares ut – både de som ivaretas, og de som ikke tas videre, med forklaring om hvorfor.
Deretter går planforslaget, inkludert merknader, til behandling hos PBE og til slutt til politisk behandling i Oslo kommunes Bystyre. Det er de folkevalgte som tar den endelige avgjørelsen.
I Bane NOR er det to forskjellige enheter som jobber med drift og utvikling av Oslo S. Bane NOR SF, som er et statlig foretak, har ansvar for publikumsarealene på stasjonen og jernbaneinfrastrukturen. Den andre er Bane NOR Eiendom AS, som er eid i sin helhet av Bane NOR SF. Bane NOR Eiendom AS har ansvar for utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene på og rundt sentralstasjonen, og utvikling av de kommersielle arealene.
Målet er å skape en stasjon som gjør at flere vil reise med tog og kollektivtrafikk. Overskuddet fra eiendomsselskapet går tilbake til staten og investeres i samfunnet og fellesskapet.
Statlig finansiering av selve stasjonsoppgraderingen avklares gjennom Nasjonal transportplan, og dette skjer først etter vedtak av reguleringsplanen. Derfor er det viktig å få vedtatt reguleringsplanen for Nye Oslo S, slik at arbeidet med å utvikle sentralstasjonen kan gå videre. Statlig finansering kan ikke bli brukt til kommersielle prosjekter.
Bane NOR Eiendom AS skal eie og forvalte høyhuset også i fremtiden. Det er ikke en eiendom som selges videre som et vanlig kommersielt prosjekt. Vi ser for oss et langsiktig eierskap der bygget leies ut til ulike leietakere og samfunnsnyttige funksjoner over tid – i tråd med vårt mandat om langsiktig forvaltning av felles verdier.
Arkitektur skaper engasjement fordi den påvirker hvordan vi opplever byen rundt oss. Derfor er det viktig med en bred og konstruktiv debatt om hvordan Oslo S skal utvikles videre – med flere perspektiver enn bare de mest polariserte stemmene.
Vi har hele tiden vært tydelige på at arkitekturen ikke er låst. Planforslaget legger de overordnede rammene for utviklingen, men det arkitektoniske uttrykket vil videreutvikles gjennom de neste fasene av prosjektet. Nettopp derfor mener vi også at det er viktig med en offentlig samtale om hvilke kvaliteter, uttrykk og identiteter som skal prege et av Norges viktigste steder i fremtiden.
For oss handler god arkitektur på Oslo S ikke primært om høyder og silhuetter. Det handler om hvilke opplevelser, byrom og kvaliteter prosjektet tilfører byen og de menneskene som skal bruke stedet hver dag – og om hvordan den nye stasjonen kan forholde seg til Østbanehallen og bystrukturen rundt på en måte som løfter helheten.
Vi er sikre på at den endelige arkitektoniske utformingen vil løse dette på en god måte.
Ja, det mener vi – ellers hadde vi ikke fremmet det. Oslo S er Norges viktigste kollektivknutepunkt, men store deler av stasjonen er utviklet for en annen tid og en annen mengde reisende. Prosjektet handler først og fremst om åoppgradere selve stasjonen: bedre kapasitet, bedre flyt, tydeligere forbindelser, mer
dagslys og bedre universell utforming.
Høyhuset er én del av et helhetlig grep – ikke prosjektets kjerneformål. Men det er en viktig del, fordi det øker arealkapasiteten på et sted der mange kan reise kollektivt og behovet er stort. Eiendomsutviklingen muliggjør også løftet av Christian Frederiks plass og et nytt stasjonstorg – arealer som mangler finansiering uten dette prosjektet. Verdiene som skapes, kanaliseres tilbake til fellesskapet.
Okkenhaug spør hvem dette er for. Svaret er: De 150 000 menneskene som bruker Oslo S hver dag, og de som kommer til å gjøre det de neste 150 årene.
Høringen pågår til 15. juni. Du finner mer informasjon om prosjektet og hvordan du kan gi innspill på nyeoslos.no. Vi ser frem til flere gode samtaler.
Kristin Haug Lund, prosjektdirektør Nye Oslo S, Bane NOR Eiendom
Hanne Sophie Solhaug, prosjektleder Nye Oslo S, Bane NOR Eiendom
Meninger / Debatt
Av Sigmund Asmervik
Meninger / Debatt
Av Erling Okkenhaug
Meninger / Debatt
Av Vibeke Jenssen og Dagur Eggertsson
Meninger / Debatt
Av Abraham Lerkerød
Meninger / Debatt
Av Hildegunn Gutvik og Gro Sandkjær Hanssen
Meninger / Debatt
Av Sven Erik Svendsen