Høyrisiko er elefanten i rommet

https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/bane-nor-vil-sette-et-spekulasjonstaarn-midt-i-oslos-hjerte/Det er både uforståelig og skremmende at Bane NOR ikke har fått med seg den uforsvarlig høye risikoen de utsetter Oslo S området for, med sin argumentasjon for høyhus, skriver Sigmund Asmervik.

Av Sigmund Asmervik

Sigmund Asmervik, arkitekt, pensjonist og forfatter.

Foto: Jan Khür

Erling Okkenhaugs innlegg i Arkitektur peker på viktige forhold knyttet til stor profitt for Bane NOR med sine høyhusplaner nær Oslo S.

Han viser til en kronikk av Frederica Miller med konklusjonen at høyhus ikke er bærekraftige. De er dyre å bygge og dyre å drifte.

Ja, høyhus-sjuka er seigliva. Mønsteret er det samme. Ved å tilby perler og glansbilder om det grønne skiftet lokkes politikere til høyhusprosjektene. Utnyttelsen presses opp for å få større fortjeneste.

Men elefanten i rommet er at høyhus betyr høyrisiko. Jo høyere, desto verre. Eksponering og evakuering gjør høyhus spesielt sårbare som mål for terror og krig.

Det er både uforståelig og skremmende at en så sentral aktør ikke har fått med seg den uforsvarlig høye risikoen de utsetter Oslo S området for, med sin argumentasjon.

Sentrale trafikkterminaler er primære mål for terror. Jeg minner om tog angrepet i Madrid i 2004 hvor 191 mennesker ble drept, og terrorangrepet i London i 2005 hvor over 50 mennesker mistet livet.

Trafikkplanlegging baseres på å unngå stor konsentrasjon. Det topper seg lett i tid og rom. Det må finnes flere tilgjengelige systemer som utfører samme oppgave. Mangel på redundans, back up, ved Oslo S gjør at trafikken heller bør reduseres enn å økes.

Det er helt uforsvarlig å samle mange høyhus rundt Oslo S når hovedargumentet er sikkerhet. Da legger du ikke alle eggene i en kurv!

Det er helt uforsvarlig å samle mange høyhus rundt Oslo S når hovedargumentet er sikkerhet, skriver innleggsforfatteren.
Foto: Wilhelm Joys Andersen/Wikimedia Commons

Sikkerhet og kollektivtrafikken har merkelig nok ikke vært en del av debatten. Fra 1850 til 1980 handlet prinsippene for byutvikling om fortynning, desentralisering, avstand og grønne lunger. Fra 1980-tallet har fortetting, sentralisering og konsentrasjon vært symbol for bærekraftig byutvikling og som dominerende dogme.

Rammene endrer seg. Trafikkmengdene må nå reduseres også med dagens former for kollektivtransport. Ny teknologi er på vei inn. Hjemmekontor, Skype og Teams reduserer behovet for forflytning. Fortynning må til for å takle pandemi- og klimautfordringene, krig og terror. Urban matproduksjon i stor skala krever lavere tetthet i byer som må produsere og ikke bare konsumere mat og energi. De omstridte eplehagene kan bli ressurser for matproduksjon. Jeg trenger ikke å nevne Ukraina.

Om Oslo kommune vil ha en sikker, vakker og attraktiv by for fremtiden, så glem de risikoutsatte luftslottene. Men stikk heller fingeren bokstavelig talt i jorda!