Den store verden utenfor kontoret

For å få en god forståelse av stedene vi utvikler må vi dra på befaring, skriver Bård Sødal Grasbekk.

Av Bård Sødal Grasbekk

For å få en god forståelse av stedene vi utvikler må vi dra på befaring, skriver Bård Sødal Grasbekk.

Av Bård Sødal Grasbekk

Bård Sødal Grasbekk er leder for Bylivsenteret til Norske arkitekters landsforbund og landskapsarkitekt MNLA.

Foto: NAL

På kontoret kan vi pløye gjennom mengder av informasjon og analysere alle tenkelige forhold. Nye satellitter, droner, laser-til-BIM, utallige sensorer og andre verktøy gjør informasjonen vi har tilgang på stadig mer presis. KI kan samle og bearbeide informasjonen til lettfordøyelige oppsummeringer.

Alt dette kan være nyttig, men er det hva vi trenger for å gjøre gode skjønnsmessige vurderinger av hva som passer inn på stedene vi utvikler?

Jeg tror vi glipper noe viktig dersom vi unnlater å møte opp fysisk på stedet for å tilegne oss førstehåndskunnskap: om terreng, romlige kvaliteter, lysforhold, vær, lyder, dufter, taktilitet, atmosfære og byliv. Listen er ikke uttømmende. Alle er temaer som spiller en rolle i vurderingen av arkitektonisk kvalitet og stedskvalitet, og som forstås best gjennom å supplere informasjonen vi har tilgjengelig med å være på stedet.

På stedet kan det være lettere å forstå manglene ved informasjonen i tilgjengelige databaser, eller kommunisere hensiktsmessige løsninger på motstridende planer og retningslinjer. Og det kan være lettere å forestille seg konsekvensene av ulike grep.

Egne erfaringer og tilegnet kunnskap danner utgangspunktet for vår forståelseshorisont. Denne kan utvides gjennom undersøkelser og dialog, som igjen kan gi oss bedre forutsetninger for nye undersøkelser. Stedlige forhold bør dokumenteres for å utfylle mer generell kunnskap.

Våre faglige briller og hatter bidrar til å gi oss hver vår unike forståelse av stedet: Noen vil være opptatt av helhetlige strukturer og sammenhenger, mens andre vil være spesielt opptatt av spesifikke detaljer og elementer.

Når vi møtes fysisk på stedet er det lettere å forstå hva vi deler eller ikke deler av oppfatninger og kunnskap. Det kan styrke tillit mellom aktørene og gi en smidigere kommunikasjon. Stedet er en arena for læring og innovasjon.

Er befaringer en salderingspost?

Det kan ta tid og være vanskelig å prioritere befaringer i en travel hverdag, men befaringer gjør det lettere å avklare hvilken informasjon som er relevant, og hvilke kvaliteter som bør løftes frem i det videre arbeidet.

I løpet av et prosjekt utgjør befaringer beskjedne investeringer for å sikre kvalitet og redusere risiko, gjennom tidlig identifisering av utfordringer, samordning og en felles stedsforståelse.

På stedet kan vi gjøre hverandre oppmerksomme på viktige forhold som krever nærmere undersøkelser, enten det gjelder risiko- og sårbarhetsmomenter eller natur- og kulturverdier.

Vi arbeider som oftest med steder andre har en sterkere tilknytning til. Alle berørte parter er tjent med at vi forstår situasjonen og stedskvalitetene som finnes der. På stedet kan vi tilrettelegge for effektiv medvirkning fra dem som har interesse av utviklingsarbeidet.

By- og stedsutviklingens feltarbeid

I en hverdag der stadig flere oppgaver kan automatiseres og digitaliseres bør vi derfor snakke om hvilken plass kroppen, sansene og vår profesjonelle dømmekraft skal ha i prosessene som former våre steder.

Kanskje er det på tide å hegne om befaringene, ved å slå fast at profesjonelt arbeid innebærer at den enkelte profesjonsutøver må gjøre seg kjent med stedet?

For privatpraktiserende kan dette innebære å alltid regne befaringer inn i tilbud. For kommunalt ansatte kan befaringer inngå i standardprosedyrene for behandling av plan- og byggesaker. Dette trenger ikke koste mer eller føre til tregere saksbehandling.

Flere erfarne fagfolk har fortalt meg hvordan befaringer har vært utløsende for framdrift i prosjekter som hadde stoppet opp i siloforvaltning preget av rigid regeltolkning. Sitter du på slike historier er jeg veldig interessert i å høre om dem.

Dersom vi skal ha enklere regler og en slankere forvaltning trenger vi kompetente fagfolk med god dømmekraft for å ivareta behovet for samordning og kvalitet i prosjektene. Med øvelse kan vi raskt skaffe oss relevant informasjon og tolke stedenes særpreg og gjøre avklaringer i felt.

Befaringer bidrar til stedsforståelsen som trengs for å kunne foreslå gode rammer for utvikling, prosjektere tiltak som passer inn i sine omgivelser eller vurdere hvorvidt de gjør det, og om gjennomføringen blir god.

Bylivkonferansen 2026 handler derfor om verdien av befaringer i stedsutviklingen. Vi inviterer til dialog og erfaringsutveksling under tittelen Fysisk oppmøte!

Ta gjerne det som en oppfordring.

Bylivskonferansen finner sted 15. september 2026, sjekk ut programmet og meld deg på her.