Det fylkeskommunale hundehalsbånd i Nordland

Til og med inngangspartiet på Hamsunsenteret har man forsøkt å dra ned til et fylkeskommunalt estetisk lavmål, en løsning som kunne ha prydet et hvert fylkeskommunalt tannlegekontor, skriver tidligere direktør Arne André Solvang.

Av Arne André Solvang

Innleggsforfatter Arne André Solvang er tidligere direktør ved Hamsunsenteret og innbygger i Hamarøy.

Foto: privat

«Så fremmed som jeg i dette øieblikk var for meg selv, så fuldstændig et bytte for usynlige innflytelser, foregik intet omkring mig uten at jeg la merke til det. En stor brun hund sprang tvers over gaten, henimot lunden og ned til tivoli; den hadde et smalt halsbånd av nysølv» (Sult, K. Hamsun)

Etter 119 svært turbulente år, fra leserne først fikk det beskrevet i romanen «Sult», dukket hundehalsbåndet opp igjen som dørhåndtak på inngangsdøren til Hamsunsenteret på Hamarøy i 2009. Et av landets mest spektakulære kulturbygg, en Hamsun-skikkelse i arkitektonisk utførelse, full av historier og pek, hentet fra Hamsuns storslagne og kontroversielle forfatterskap, tegnet av arkitekten Steven Holl. Et arbeidsstykke som omverdenen har kastet arkitektoniske priser etter.

Men så var det noe alvorlig som glippet underveis, arroganse eller kunnskapsløshet?

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?» (Matteus 7.3.)

Etter årevis med byggetekniske problemer, startet byggeier, Nordland Fylkeskommune i fjor opp et storstilt renoveringsprosjekt til 36 millioner kroner, på bygget fra 2009.

Det er tydelig at Nordland fylkeskommune ikke har sett bjelken i sitt eget øye under den pågående restaureringen av Hamsunsenteret, men kun sett flisen i Holls utfordrende, men geniale kunstneriske uttrykk.

Skikkelsens øyne/vinduer er tettet igjen med overdimensjonerte bjelkekonstruksjoner. Det mest heslige eksemplet er den monumentale overdimensjonerte bjelken som er montert opp i det spektakulære hjørnevinduet i 5. etasje.

Fasaden har fått noen sorte beslag, som seksjonerer fasaden, og krymper bygget.

Til og med inngangspartiet har man forsøkt å dra ned til et fylkeskommunalt estetisk lavmål, en løsning som kunne ha prydet et hvert fylkeskommunalt tannlegekontor, og for å toppe det hele: hundehalsbåndet er forsvunnet.

Vi får bare håpe at de fylkeskommunale byggherrer, fylkesrådene Sisilja Viklund og Arne Ivar Mikalsen, finner det igjen, det hadde i alle fall vært noe …