Endelig kan DOGA leve opp til navnet

DOGA priser seg selv i år for å bruke 5 millioner på foreldredugnad og å få NAV-penger i designinnovasjonens navn. Nå er ett av programmene over. Kanskje kan DOGA begynne å leve opp til navnet, spør Anders Rubing.

Av Anders Rubing

Anders Rubing er arkitekt, kritker og viserektor ved Bergen arkitekthøgskole. Han er også redaktør i Nordisk revy for arkitektur.

Foto: Thor Brødreskift

Vi lever i en kompleks verden, som trenger nye typer svar. Det er i alle fall budskapet fra DOGA sine støtteprogrammer. I grunnen låter det veldig bra. Mange har lyst til å komme med nye løsninger sammen. Men samtidig som det krydres med ord som «samskaping», «design» og «innovasjon», er det stor fare for at det offentlige betaler dyrt for meningsløse rapporter som havner på den digitale kirkegården.

Samtidig taper designfaget, da design kun skal brukes til å skrive policy.

«Designdrevet innovasjon» kalles dette som har blitt den nye gospelen innen planlegging og policy. Hva begrepet innebærer, er både vanskelig å definere og vanskelig å kritisere. Likevel: Er ikke bare designdrevet innovasjon keiserens nye klær og en jålete måte å uttrykke at vi trenger mer albuerom til å bruke «sunn fornuft»?

Sånn kan det virke i rapportene.

Gir pris til egenfinansiert prosjekt

DOGA har siden 2008 gitt 124 millioner kroner til designdrevet innovasjon gjennom såkalte DIP-midler, og over 100 millioner gjennom Stimulab-penger siden 2016.

Sommeren 2025 spurte DOGAs administrerende direktør Tor Inge Hjemdal retorisk – på LinkedIn – hvorfor ikke alle kommuner kunne kopiere Trondheim. Trondheim hadde nemlig, via Comte Bureau og med mellom 5 og 7,5 millioner i Stimulab-støtte, klart å redusere sykemeldinger i en (1) barnehage ved hjelp av «design».

Det samme prosjektet fikk i 2026 DOGA sitt merke for god design. Her gir altså DOGA pris til et prosjekt de har finansiert selv.

I rapporten til prosjektet ble det tydelig at løsningen ikke var design, men heller at man har fått tilført mer arbeidskraft til barnehagen. «Måltidsassistentene frigjør mye tid for resten av personalet. Dette fører til at de kan bruke tiden på barna og andre oppgaver knyttet til pedagogiske opplegg og planlegging».

Arbeidskraften kom «gratisveien» fra NAV, eller gjennom frivillig arbeid fra foreldregruppen.

Det er fint at over 5 millioner i Stimulab-penger, foreldredugnad og NAV-penger kan gi en barnehage bedre mat og mindre sykemelding, men hva er den politiske overføringsverdien? Hva skjer i nabolag der foreldre ikke har anledning til å arbeide gratis for barnehagen, eller i byer der man ikke har disse NAV-programmene?

Det som blir kalt innovasjon er egentlig god gammeldags dugnad og arbeidsmarkedsbyråkrati, som dessuten bøter på ressursmangel etter usosiale kutt i flere kommuner.

I tillegg skriver rapporten selv at overføringsverdien er avhengig av produksjonskjøkken, noe som ikke er planlagt for flere barnehager enn i dette ene pilotprosjektet.

Workshop-ens og innvasjonens gospel

Et annet prosjekt gjennomført av Comte Bureau for Plan- og Bygningsetaten (PBE) i 2025, belyser hvordan sunn fornuft blir oversatt til «designdrevet innovasjon».

Her rapporterer Comte Bureau fra workshop-er med PBEs ansatte at de ansatte gjerne kunne tenke seg «mer tid til å tenke nytt og utvikles». Anbefalingene som ble gitt var derfor å gi de ansatte mer tid til å tenke nytt og utvikles.

Hvor mange konsulenttimer var involvert i disse funnene?

DIP: Design, Innovasjon og ... Porno?

Et annet firma som profilert seg på å få samarbeidspartnere til å «samskape» løsninger på samfunnsproblemer, med DOGAS DIP-midler i ryggen, er Æra Innovation.

Hos Æra kan man også som offentlig aktør eller bedrift betale for å løse samfunnsproblemer gjennom workshop-er, med tilhørende rapporter om fantasier for fremtiden.

Talende for disse prosjektene, som kalles «floker», er at de ikke er mulig å lese hos Æra. Mange av floke-rapportene er flagget som «Confidential». Kortsiktig arbeid for «designere» stopper i rapporter som er utilgjengelige på den digitale kirkegården heller enn å løse det langsiktige problemene.

Ta for eksempel prosjektet «Null ungdommer utenfor», som skulle løse problemet med utenforskap for ungdom i Norge. Prosjektets rapport inneholder 22 anbefalinger til løsninger som, så vidt jeg kan se, hverken er blitt startet eller gjennomført.

Indikativt for kortsigtigheten og mangelen på overføringsverdi er også at Æra sine egne nettsider om prosjektet, over flere uker våren 2025, var, ved det jeg håper var en feil, fylt av grov pornografi framfor informasjon om prosjektet!

Det er vanskelig å løse fremtidens problemer, og det er viktig å fortsette med å finne nye løsninger. Men vi må begynne å diskutere om «designdrevet innovasjon» og rapporter om policy-vennlige fremtidsfantasier virkelig er veien å løse problemene. Og som giverorganisasjon ser det ekstra grelt ut når DOGA deler ut priser til selvfinansierte prosjekter.

La oss håpe at avsluttingen av DIP-midlene gjør at Design og Arkitektur Norge kan begynne arbeide med design isteden for policy. Eller så kan de gi designarbeidet og navnet til noen andre.