Kanskje alle burde være som Voldsløkka skole?

Utgangspunktet var en tomt med bygg langs alle sider plassert blant svært forskjellige bebygde og ubebygde områder. Hvis en godtar premissene at det ene Heidenreich-bygget skal vernes og at det er ønskelig å bygge en skole og kulturstasjon i området så treffer reguleringen av tomten ganske godt. Volumplasseringen følger en tydelig logikk.

En kjapp gjennomgang av plandokumentene som ligger tilgjengelig hos PBE viser illustrasjoner av fjernvirkning, volumtstudier, ROS-analyse, bebyggelsesstruktur, barnetråkk, nabomerknader, alternative planforslag og mer til. Det er minimumskrav, men det forklarer planvurderingene ganske godt. Planprosessen for skoletomten sett sammen med dokumentene i planene for Voldsløkka idrettspark (sør for skolen) viser tydelig at volumplassering ikke er helt løsrevet situasjonen, men ligger i en struktur.

Det nye skolebygget er større, men ligger i prinsippet på samme sted som det tidligere også lå bygg. Vinkelrett på Uelands gate lå det tidligere et bygg som har avskåret fotballbanene i sør fra kontakten med hoveddelen av Voldsløkka som nå åpnes. Planene for Voldsløkka idrettspark viser sammenheng i bebyggelsen langs Uelands gate som følger strukturen lenger sør langs i gata og blokkene mot Sagene. Man kan til og med påstå at skolen og idrettsparken sammen rydder opp i en uklar situasjon. Samtidig åpnes det større fellesrom og gjennomganger på en god måte.

Nybygget ligger på den laveste delen av Voldsløkka, noe som i utgangspunktet burde være skånsomt for utsikten til størst mulig del av nabolaget. Veiene i området er ikke utpreget aksiale eller peker mot skoletomten. I plansakene er fjernvirkningen studert fra flere standpunkter som virker å være valgt ut basert på hvor flest folk påvirkes. Det er lite fokus på Carl Grøndahls vei og der er det for meg uklart hvilken utsikt fellesskapet nå har mistet.

I en nedre del av veien er skolebygget markant, men der er standpunktet så lavt i terrenget at det ikke kan sies å skjule noen byutsikt. Oppover i veien blir bygget gradvis mindre påfallende. Først når man forlater privathagene og kommer opp til Ove Bang og Erling Viksjø sin Bakkehaugen kirke oppleves utsikten over bylandskapet som den framtredende stedskvaliteten. Herfra er ikke nye Voldsløkka skole mer enn en del av byen.

For den som klarer å oppholde seg i området uten å bli uvel er det virkelig verdt å heller se litt ekstra på uteområdene. Som for alle skolegårder i Oslo er det for lite plass til hver elev, noe ofte blir et problem for etablering av vegetasjon og permeable flater. På Voldsløkka skole er det løst med overvannshåndtering og vegetasjonsområder skjermet i kanaler som fint deler opp uterommet.

Materialbruken er - om noen bryr seg om sånt - vakker og robust og skolegården kobler seg fint til de tilliggende uterommene. Det legges til rette for mer bevegelse gjennom området og det er grunn til å håpe at dette blir et verdsatt oppholdssted gjennom hele dagen alle dager. Aller best er kanskje at Voldsløkka skole kan ta imot ekstremvær som Hans og holde igjen vannet så det blir det blir mindre oversvømmelser lenger ned i den enda tettere byen.

Kanskje alle burde være som Voldsløkka skole?