Meninger / Debatt
Når Oslo sentralstasjonen blir by
Av Reiulf Ramstad
KI og arkitekten
Vi skal møte KI med faglig selvtillit og offensiv appetitt. Ikke spørre hva teknologien kan ta fra oss, men hva den kan gjøre mulig, skriver Herman Hagelsteen.
Av Herman Hagelsteen
Vi skal møte KI med faglig selvtillit og offensiv appetitt. Ikke spørre hva teknologien kan ta fra oss, men hva den kan gjøre mulig, skriver Herman Hagelsteen.
Av Herman Hagelsteen
Herman Hagelsteen er partner/daglig leder i NIELSTORP+ arkitekter.
Foto: NIELSTORP+ arkitekterDet finnes en ganske forutsigbar panikk som oppstår hver gang ny teknologi banker på døren. Først kommer fascinasjonen. Så kommer dommedagsprofetiene. Nå er det arkitektbransjens tur. Kunstig intelligens skal visstnok tegne raskere, visualisere bedre, produsere alternativer på sekunder og etter hvert gjøre store deler av arbeidet vårt overflødig.
Det er den dramatiske versjonen. Jeg tror også den er litt for enkel. For hva om KI ikke først og fremst reduserer behovet for arkitekttjenester? Hva om den faktisk øker etterspørselen etter design?
Det høres kanskje paradoksalt ut, men det er ikke nytt. I 1865 beskrev den britiske økonomen William Stanley Jevons det som senere er blitt kjent som «Jevons paradoks». Da dampmaskinene ble mer effektive, kunne man tro at kullforbruket ville gå ned, maskinene trengte jo mindre kull for å gjøre samme jobb. Men det motsatte skjedde. Effektiviseringen gjorde kull billigere, mer lønnsomt og mer anvendelig. Resultatet var ikke mindre forbruk, men mer.
Overført til vår bransje: Det at KI gjør deler av arkitektarbeidet raskere, billigere og mer tilgjengelig, betyr ikke det nødvendigvis at markedet kjøper færre arkitekttjenester. Det kan bety at flere bestiller mer design, tidligere i prosessene, oftere og med høyere forventninger.
Vi snakker av ferske erfaringer. Særlig på visualisering og tidligfaser har verktøyene beveget seg lynraskt det siste året.
Reorientert arkitektrolle
Etter BIM-revolusjonen for cirka 15 år siden har vi vent oss til å modellere mye og svært konkret allerede fra tidligfasen, for å vise frem idèrikdommen vi tar betalt for. AI-verktøyene lar oss nå ytterligere kommunisere ideene raskere og på en måte som er enkel for kunder med ulike grader av bestillerkompetanse å forstå og relatere seg til.
I de siste konkrete tilfellene på vårt kontor har dette heldigvis ikke ansporet kundene til å si seg «raskt fornøyd», og ta gevinst i redusert timebruk. Det har heller vekket stor entusiasme og bragt diskusjonen over i konkrete og mer detaljerte betraktninger om arkitekturen, med felles utforskning av mange alternativer.
Vi som arkitekter blir da en høyst nødvendig fagperson og guide gjennom de mange uendelige mulighetene, og styrer utviklingsretningen i samme grad som før.
Våre løsningsforslag blir ikke til ved terningkastmetoden med generativ prompt-drevet KI – her har KI en sterk tendens i retning snevre og gjennomsnittlige løsninger. Både i tekst- og bildegenerasjon er KI best som en kraftig vektstang for formidlings- og analyseegenskapene til sterke og bevisste fagutøvere.
Det blir brukt den samme mengden tid, men resultatene er bedre og mer informerende. I slike heldige tilfeller blir ikke arkitektrollen forminsket, men reorienterer seg mot design og formgiving.
Coop Kabelvåg. Bildet er skapt av arkitekten, delvis med KI-verktøyet Visoid, før et kundemøte. Det påfølgende resultat er at dette nå blir bygget.
Illustrasjon: NIELSTORP+ arkitekterArkitektur er prioritering
I og med at arkitekter stadig mer sliter med tidsklemma, med pressede honorarer og, korte skissefaser, blir designalternativene blir ofte for få. Mange beslutninger tas på et grunnlag som kunne vært rikere, bredere og bedre testet. Ikke fordi arkitekter mangler ideer, men fordi rammene ofte gjør at ideene ikke får utvikle seg langt nok.
Da fungerer KI forløsende. Ikke som erstatning for arkitektens dømmekraft, men som et verktøy som senker terskelen for å utforske. Flere alternativer, flere materialretninger, flere måter å teste lys, sikt, program, flyt, fasader, romlighet og brukeropplevelse på.
Det at vi arkitekter i økende grad får tilgang til verktøy som tidligere var forbeholdt spesialister, konsulenter og tunge analyseprosesser, kan også flytte oss tettere på beslutningene til prosjektene. Vi kan bidra tidligere, bredere og mer presist.
Selvsagt endrer KI hva som oppfattes som verdifullt. De som selger generisk produksjon og hurtighet, bør nok kjenne litt på uroen. Der kommer teknologien og biter oss bakfra, forfra og fra sidene.
Men arkitektur er uendelig mye mer enn det. Arkitektur er prioritering. Det er forhandling mellom økonomi, sted, regelverk, estetikk, teknologi, klima, marked og menneskelig liv. Det er evnen til å forstå hva som faktisk står på spill i et prosjekt. Det er å vite når en idé er god, når den bare er forførende, og når den er direkte uklok.
Derfor skal vi møte KI med faglig selvtillit og offensiv appetitt. Ikke spørre hva teknologien kan ta fra oss, men hva den kan gjøre mulig. Hvordan kan den heve kvaliteten? Hvordan kan den gjøre kundene mer ambisiøse og prosjektene mer gjennomarbeidet?
Så basert på vår erfaring det siste året er jeg ikke redd for at AI skal ta arkitektjobbene våre. Arkitektfaget skal ikke forsvinne og vi skal ikke jobbe mindre. Vi skal lage mer design, produsere mer og med høyere kvalitet.
