Kritisk tenkning er viktig, Gaute Brochmann!

Gaute Brochmanns definisjon av arkitekten som en yrkesutøver som «tegner hus for betalende kunder», er oppsiktsvekkende snever, skriver Nora Ulrikke Andersen.

Av Nora Ulrikke Andersen

Gaute Brochmanns definisjon av arkitekten som en yrkesutøver som «tegner hus for betalende kunder», er oppsiktsvekkende snever, skriver Nora Ulrikke Andersen.

Av Nora Ulrikke Andersen

Nora Ulrikke Andersen er statsviter og redaktør for boken «Paradigme».

Foto: Michelle Äärlaht

Gaute Brochmann mener at arkitektutdanningene er blitt for opptatt av kritisk tenkning og for lite opptatt av å lære studentene å tegne hus. I Morgenbladet 5. november spør han retorisk hvor ofte en byggherre ringer for å bestille kritisk tenkning. Men hva er det egentlig Brochmann snakker om?

Det er heldigvis ingen motsetning mellom arkitektoniske ferdigheter og kritisk tenkning.

Det er klart at kritisk tenkning er viktig i alle fag. Det er kanskje derfor utdanningsinstitusjoner fremhever det som en kjerneverdi, slik Brochmann selv påpeker. Hvorfor i all verden skulle arkitekter være et unntak?

Vi er nok også alle enige om at arkitekter skal kunne tegne og prosjektere gode hus og bygninger. Men Brochmanns definisjon av arkitekten som en yrkesutøver som «tegner hus for betalende kunder», er oppsiktsvekkende snever.

Arkitekter er med på å forme byene og stedene vi alle lever i. De påvirker boligpolitikken, demokratiske byrom, hvilke møteplasser vi har og hvilke klimahensyn vi skal ta. Bygningene de tegner skal forhåpentligvis bli stående i hundrevis av år! Ikke nok med det, men arkitekter, landskapsarkitekter og byplanleggere er med på å planlegge hele bydeler, nabolag og offentlige rom.

Det er ganske mye makt å ha over menneskers, insekters og dyrs liv. Og for øvrig jordklodens! Samtidig opplever arkitektene i dag en større avmakt. De skal levere på bestilling fra byggherrer og eiendomsutviklere, mens stadig mer eiendom og makt konsentreres på færre hender. Arkitekturen står i en konstant spenning mellom markedets interesser og samfunnets behov.

Er det da virkelig kritisk tenkning som er problemet?

Å redusere arkitektur til å tegne hus for betalende kunder er å fraskrive faget et enormt samfunnsansvar. Det er nettopp når økonomiske interesser får større innflytelse over våre felles omgivelser, at kritisk tenkning blir avgjørende.

Det er heller ikke slik at markedsliberalismen er en naturlov. Hvordan vi bygger boliger, utvikler byene våre, forvalter naturen og avgjør hvilke interesser arkitekturen skal tjene, er politiske valg. Valg som kan utfordres og endres. Men da trenger vi arkitekter som evner å stille spørsmål ved premissene for oppdragene de får, ikke bare utføre dem.

Selvfølgelig skal arkitektutdanningene gi studentene solide praktiske og tekniske ferdigheter. Men det er ingen grunn til å sette dette opp mot evnen til å forstå og kritisere de samfunnsstrukturene arkitekturen inngår i.

For det er ikke bare byggherren som skal leve med arkitekturen. Det skal vi alle (også dyr og insekter). Og nettopp derfor er det ikke nok å spørre om arkitekten kan tegne et godt hus. Vi må også spørre hvem det er godt for!