Meninger / Debatt
Problematiske restarealer
Av Knut Selberg
Om kompetanse
Initiativer som Kompetansealliansen er viktige fordi de minner oss om at bygninger ikke er monolittiske oppgaver, men resultater av arbeidet til flere koordinerte aktører med ulike kompetanser, skriver Carlos Henriquez.
Av Carlos Henriquez
Initiativer som Kompetansealliansen er viktige fordi de minner oss om at bygninger ikke er monolittiske oppgaver, men resultater av arbeidet til flere koordinerte aktører med ulike kompetanser, skriver Carlos Henriquez.
Av Carlos Henriquez
Carlos Henriquez er arkitekt MNAL og BIM-tekniker.
Foto: privatDenne uken fikk jeg muligheten til å delta på lanseringen av Kompetansealliansen. Som hver gang politiske og økonomiske interesser samles, ble det fort mange sterke meninger i salen om hvordan vi skulle styre bransjen, og hva som skulle til for at vi skulle få det bedre med tanke på både kvalitet og kompetanse.
I den anledning ønsket jeg å dele noen få ord, både som arkitekt MNAL og BIM-tekniker, om det jeg mener fortjener å hylles, og hva som kan være veien videre.
Det første som var viktig å bemerke ved samlingen, var mangfoldet blant medlemmene. Både søsterforbundene Arkitektbedriftene og AFAG var til stede, til tross for at de bare noen dager tidligere hadde opplevd et brudd i lønnsforhandlingene. Som er et godt tegn for at det som forener oss er større en uenighetene.
Budskapet så ut til å være viktigheten av kompetanse i bransjen, og det ble stilt ubehagelige spørsmål om hvorvidt pågående forslag om yrkesregulering og tittelbeskyttelse faktisk kunne oppnå noe . Det er en diskusjon vi kan ta ved en senere anledning. I denne omgang fortjener alle de involverte ros for å ha satt i gang det vanskelige arbeidet med å forene bransjen.
Byggmestrene, fagfolkene og alle de involverte klarte å være enige en kort stund, og det er slike små øyeblikk som kan brukes til å få til viktige endringer. Akkurat som det skjedde i dag.
Kommer det noe ut av det? Det kan ingen si. Som jeg har skrevet ved andre anledninger: Å forutsi fremtiden er en vanskelig kunst.
Av særlig interesse for meg i dette tilfellet er spørsmålet som DiBKs direktør, som snart avslutter sin periode i stillingen, rettet til bransjen. Her parafraserer jeg: «Hvordan forvaltet arkitektene kompetansen sin før de juridiske kravene var på plass?»
Et forslag til videre samarbeid
Spørsmålet som ble stilt tidligere, har egentlig bare ett svar: Dette har vi klart å gjøre ved å vise kompetanse i årevis. I den forbindelse skulle jeg gjerne sett en videreføring av arbeidet som fant sted i det rommet.
Det var ingen til stede som mente at alle kunne være arkitekter, men det var heller ingen arkitekter som mente at mesterbrev eller fagbrev hadde mindre verdi i seg selv. Det er et utdatert synspunkt som vi må lære oss å legge bak oss.
Som fag har vi mistet noe av bakkekontakten med de egenskapene som kunne hjelpe våre egne med å komme seg raskere ut i arbeidslivet. Da må vi tåle kritikk som et hjelpemiddel, i stedet for å oppfatte den som en anklage mot arkitekttittelen i seg selv.
Bell Telephone Laboratory, Murray Hill, New Jersey. Tegnerom.
Foto: Gottscho-Schleisner Collection, Library of Congress, Prints and Photographs DivisionStøtte hverandre
Det er min personlige mening at den pågående krigen mellom universiteter og fagskoler ikke tjener samfunnet vårt. En byggeplass trenger alle slags kompetanser, og derfor er det naturlig at vi støtter hverandre.
Det å være tekniker gjør ingen til arkitekt, men en stor del av jobben vår utføres av teknikerne. Dette er jo ikke nytt. Historiske bilder viser rekker av arkitekter (som bildet over) og tekniske tegnere som sitter sammen i et rom og dokumenterer prosjektene. Ingen av tegnerne var arkitekter, men det var et tradisjonelt utgangspunkt for dem som senere skulle bli arkitekter.
En riktig vurdering av kompetanse krever at vi blir bedre til å identifisere ikke bare hva vi ikke er, men også hvordan disse egenskapene kan utvikles hos nyutdannede og hos folk som ønsker å bli økonomisk aktive.
I den forbindelse er initiativer som Kompetansealliansen viktige fordi de minner oss om at bygninger ikke er monolittiske oppgaver, men resultater av arbeidet til flere koordinerte aktører med ulike kompetanser. Bra jobba.
