Meninger / Debatt
Bane NOR vil sette et spekulasjonstårn midt i Oslos hjerte
Av Erling Okkenhaug
Striden om Oslo S handler ikke om en bedre togstasjon
Det er kun høyhuset på Oslo S som er gjenstand for den brede kritikken, og det er kun Bane NOR Eiendom som kobler dette til stasjonsoppgraderingen, skriver Gerrit Mosebach.
Av Gerrit Mosebach
Det er kun høyhuset på Oslo S som er gjenstand for den brede kritikken, og det er kun Bane NOR Eiendom som kobler dette til stasjonsoppgraderingen, skriver Gerrit Mosebach.
Av Gerrit Mosebach
Gerrit Mosebach er arkitekt og byplanlegger.
Foto: privat
Bane NOR Eiendom AS har fremmet det som kan bli ett av Oslos høyeste bygg i akse til Det kongelige slott, på Oslo sentralbanestasjon. Forslaget er allerede avvist av relevante faginstanser. Plan- og bygningsetaten (PBE), Byantikvaren, Riksantikvaren og Rådet for byarkitektur har vært tydelig kritiske.
PBE nektet å fremme reguleringsplanen fordi den ble vurdert å være i strid med kommuneplanen og andre overordnede planer. Den folkelige motstanden er stor. Begrunnelsen for den negative mottakelsen er i all hovedsak selve plasseringen og høyden.
Etter å ha kjørt reklamekampanjer ga byrådet i fjor høst grønt lys til offentlig høring, til tross for faginstansenes kritikk og PBEs avvisning. Det er et viktig skritt mot regulering. De som har fulgt prosessen så langt, har derfor all grunn til å være skeptiske til «medvirkningen» som nå er del av høringen.
Stridens kjerne er høyhuset, ikke oppgraderingen av stasjonen for å gjøre den bedre tilpasset flere reisende. Sistnevnte er helt ukontroversielt og ønskes velkommen av de fleste. Problemet er at Bane NOR Eiendom AS har knyttet dette sammen. Selskapet har gått så langt at de truer med at Oslo S ikke får en full oppgradering av stasjonen dersom de ikke får det høyhuset de ønsker.
Nå skriver og skriver Bane NOR Eiendom AS. Det dukker opp egne leserinnlegg og svar på andre både her og der. Det er full aktivitet i sosiale medier, også med støtte fra konsulenter som Bane NOR Eiendom AS har engasjert som «rådgivere ved utformingen». Det er avholdt folkemøte, og det organiseres for tiden en serie med «dialogperronger». I sitt siste innlegg svarer Bane NOR Eiendom AS på et kritisk innlegg mot høyhuset skrevet av Erling Okkenhaug.
Svarinnlegget fra Bane NOR Eiendom AS tilfører verken ny informasjon eller svarer på kritikken. I stedet flyttes debatten fra «høyhus» til «nødvendig stasjonsløft». Det skinner også gjennom at motstanden ønskes delegitimert: «Utforming og innhold i prosjektet kan ikke bare avgjøres (…) av de som roper høyest eller av de som representerer en særinteresse».
Det er vanskelig å se at PBE, Byantikvaren, Riksantikvaren, Rådet for byarkitektur og andre med ulike kritiske innfallsvinkler representerer én og samme særinteresse. Det er heller fristende å spørre om det ikke er Bane NOR Eiendom AS selv som roper høyest og har særinteresser her.
Det skrives et lengre avsnitt om hvordan det privatrettslige Bane NOR Eiendom AS, som overkjører kommunale fagetater og driver massive kampanjer for å påvirke befolkningen, er organisert. Dette kan oppsummeres med: «Vi spekulerer ikke, fordi staten eier oss».
Dette er selvsagt både feil og irrelevant for kritikken av at stasjonsoppgraderingen skal finansieres gjennom svært intensiv eiendomsutvikling på et kontroversielt sted.
Igjen: Det er kun høyhuset som er gjenstand for den brede kritikken, og det er kun Bane NOR Eiendom AS som kobler dette til stasjonsoppgraderingen. Det finnes ingen funksjonell sammenheng mellom et 100 meter høyt kontortårn og stasjonens logistikk. Sammenhengen defineres med en elegant og like tom forklaring om at det er «del av et helhetlig grep».
Selskapet mener at høyhuset «øker arealkapasiteten» for de 150 000 menneskene som reiser kollektivt. Det er umulig å følge denne koblingen når stasjonsområdets logistikk foregår på én, delvis to etasjer. Høyhusets fotavtrykk og bærekonstruksjon vil derimot spise av det området der folk beveger seg.
Jeg personlig er ikke imot høyhus, men jeg mener likevel at det er svært viktig for byformingen at de ikke spretter opp tilfeldige steder uten å være del av en helhetlig plan. Høyhuset på sørsiden av Oslo S anses av PBE naturlig nok å være i strid med Oslos høyhusstrategi. PBE åpner for en høyhusklynge på nordsiden av Oslo S. Bane NORs høyhus på motsatt side vil ligge cirka 150 meter unna, på ensom post, og vil påvirke skylinen negativt fra alle sider.
Jeg ser det allerede for meg, at høyhusentusiaster kommer til å mene at det bør få seg noen venner.
