Meninger / Kommentar
Det er langt dette landet. Det meste er nord
Av Kyrre Midtbø Kalseth
Skygge som infrastruktur
Rett skygge fra rett gatetre er med på å lage klimamessige, grønne og gode byrom, skriver Rainer Stange.
Av Rainer Stange
Rett skygge fra rett gatetre er med på å lage klimamessige, grønne og gode byrom, skriver Rainer Stange.
Av Rainer Stange
Rainer Stange er professor i landskapsarkitektur Institutt for Urbanisme og landskap ved AHO og partner i Bokemo.
Foto: privatDen iskalde, mørke og intense vinteren gikk rett over i en tørr og solrik vår. Uke etter uke, måned etter måned med strålende sol uten nedbør. Dette har gitt lite vann i elver og bekker. Den glitrende Nidelva i Trondheim, til vanlig brei som en flod, var i slutten april ikke større enn ei elv med brune strender og grunner med berg stikkende opp i dagen.
Når det er tørke sånn som nå, og snøen har bråna, er det grunnvannet vi ser renne i vassdraga. «Det æ’kke vann i ælvene lenger», hører jeg folk sier på bygdene i Vestfold. NGU kan bekrefte at det er hydrologisk tørke og at grunnvannet synker.
Vinteren er halvert på Østlandet siden jeg vokste opp på 1970- og 80-tallet, og jeg savner ikke kuldegradene og snøen, verken i november eller mars, for å være ærlig. Vekstsesongene blir tilsvarende lengre, og Norge er nå verdens yngste vinproduserende nasjon, med 20 vinprodusenter. Jeg kan anbefale de norske boblene fra Egge gård i Lier, som er å finne på Vinmonopolet. Den smaker lyst og lett som ei norsk blomstereng, og er frisk som et sommerbad.
Vi hadde en varmeperiode i bronsealderen (cirka 1700 fvt. til cirka 500 fvt.), der mesteparten av lavlandet var kledd med varmekjære løvskoger. Hardangervidda hadde furuskoger. Grana hadde enda ikke vandra inn fra øst. Klimaforverring, menneskelig aktivitet og grana har fortrengt den vakre og artsrike edelløvskogen. Det beste med at klimaet blir varmere, er at granplantefeltene tørker bort, og at edelløvskogen kommer tilbake igjen.
Skogbruket arbeider nå med å finne sorter av eik som passer ekstra godt for lavlandet, noe som igjen vil forandre Norges landskap. Nye eikeskoger får større artsrikdom enn dystre granplantefelt.
Den norske byen tåler ikke sommeren lenger
I skrivende stund melder mediene at værfenomenet El Niño kan gi det varmeste været på 150 år. Når det blir så varmt, og sommersesongen blir flere uker lengre i hver ende, må vi tenke nytt i alle prosjekter.
De mineralske byromma blir uutholdelige å oppholde seg i når det blir så varmt. Den mørkegrå asfalten i gata og bygningsmassen som dundrer rett ned i fortauet, fører til at gjennomsnittstemperaturen kan ligge over 20 grader høyere enn i marka, viser en undersøkelse fra tørkesommeren 2018.
Men vi bygger fremdeles stein- og asfaltørkener på gater og torv. Norsk byutvikling bygger fortsatt «visuelle» byrom, ikke klimatiske byrom. Gater blir fremdeles prosjektert og bygd som samferdselskorridorer. Så hva kan vi gjørra?
Typer av skygge
Ingen liker å oppholde seg på den kalde og mørke nordsida av et tungt bygg. Forretningene som ligger på skyggesida av de øst-vest-gående gatene i Oslo, har gjennom flere hundre år hatt lavere husleie enn dem som ligger på solsida. Bare tenk på fortaua i evig skygge langs Stortingsgata og på nordsida av Dronning Eufemias gate, versus de breie, solfylte fortaua med uteservering i de samme gatene.
Alle gater bør ha gatetrær for å skape grønne og vakre byrom, men ikke hvilke som helst slags trær. Det er nesten utenkelig å se for seg at vi planter den dystre, kjipe grana inn i gata. Ingen har vel lyst til å setta oss under den fuktige og mørke skyggen til ei sippete og sur gran.
Kastanjen har enorme blader som gir en kald skygge, den har dessuten havna på svartelista eller rettere sagt, men ikke så morsomt, på Artsdatabankens fremmedartsliste, så kastanjentrærna lar vi tilhøre eksotismen fra 1800-tallet. Heller ikke furu er et godt gatetre, for den gir en ubehagelig og varm skygge, som gjør at du får fnatt av å sitta under dem.
Blondeskygge
I Dronning Eufemias gate har vi vært opptatt av å plante gatetrær for å skapa ei ny parkgate i Bjørvika. Over 500 gatetrær fordelt på 60 arter og sorter er valgt ut for å tåle et byklima i forandring. De fleste av disse trærna har et bladverk med et såkalt godt lysgjennomslipp, som skaper en frisk, vandrende skygge på bakken.
Den aller fineste skyggen kommer imidlertid fra bladverk med små sammensatte blader, som gir den aller vakreste blondeskyggen. Rett skygge fra rett gatetre er derfor med på å lage klimamessige, grønne og gode byrom.
Det gode bylivet handler om å ha en levende kultur for fortausrestauranter under trær med blondeskygge, så vi slipper å ha på oss solbriller når vi spiser. Den gode sommerbyen handler selvfølgelig ikke bare om skygge, men om samspillet mellom trær, vann, jord og vegetasjon.
Norske byer må ikke bare tåle klimaendringene – de må bli steder der mennesker faktisk ønsker å oppholde seg gjennom lengre og varmere somre.
