Det er langt dette landet. Det meste er nord

Kritisk

Siden jeg gikk ut av AHO for om lag 15 år siden, har jeg arbeidet innen design og arkitekturbransjen i Nord-Norge, stort sett selvstendig og sammen med min far, Agnar Kalseth. Som designer med base i en liten fjord i distrikts-Nord-Norge, er det viktig for meg at det finnes et nettverk og tilbud for faglig påfyll, for å samles med «kollegaer» fra Nord- og våre naboland, og for å utveksle ideer og lære på tvers av profesjoner og landegrenser. Dette har vi, arkitektur og designbransjen i Nord, fått gjennom NODA.

Sammen med initiativtaker Michele Renee Widerøe og flere andre, bidro jeg til å starte NODA – for å skape et sentralt knutepunkt for design og arkitektur i Nord-Norge. Vi er basert i Tromsø, men har aktiviteter i hele landsdelen, fra Bodø til Honningsvåg og Svalbard.

Dette har fungert svært bra, og vi har som resultat fått både bedre tjenester, mer kompetanse og forståelse for at våre fag kan og bør bidra inn som en sentral del av samfunnsutviklingen i nordområdene.

Det er blitt arrangert en mengde workshops, kurs, designskoler, inkluderingsprosesser, stedsutviklingsprosesser og kunnskapsdeling. Vi har samarbeidet med våre finske og svenske naboer og bygget broer og nettverk for oss som arbeider og lever i Arktis.

Altså omtrent det samme som DOGA skal drive med, bare helt uten samme statsstøtte. At staten ikke sørger for designkompetanse i hele landet, er slik jeg ser det kritisk for Norge som nasjon.

Finale

DARK Finale samlet et bredt spekter av bidragsytere, fra både lokalt og internasjonalt hold, for å belyse design og arkitektur i en arktisk kontekst. Det var også søkelys på hvordan man kan skape verdi gjennom omstilling, systemendring og gode eksempler på stedsutvikling. I tillegg ble det arrangert praktiske workshops (deep dives) om temaer som kunstig intelligens, design for helse og karrierevalg innen fagfeltene.

Konferansen la vekt på dialog mellom profesjonelle utøvere, politikere, beslutningstakere og unge stemmer fra de nordiske landene Norge, Sverige og Finland. Dette er et område man i nord kjenner som Sapmi, et grenseløst område, hvor mennesker, kunnskap og ressurser har beveget seg fritt i århundrer. 

Jeg har dessverre liten tro på at DOGA kan ta opp denne ballen og videreføre dette arbeidet uten en satellitt i nord. Det samme gjelder ellers Vestlandet og Trøndelag og andre kriker og kroker av dette langstrakte landet.

Gulvet

Å sentralisere all statlig finansiert arkitektur- og designkompetanse og formidling i Oslo er hverken robust eller bærekraftig for Norge som helhet, bare spør din KI-assistent. En samlende organisasjon for design- og arkitekturbransjen i alle de norske regionene er avgjørende for å styrke lokal verdiskaping, sikre høy arkitektonisk-, produkt- og tjenestekvalitet i hele landet, samt øke bevisstheten rundt bærekraftige løsninger og sikre at denne kompetansen brukes til å utvikle attraktive lokalsamfunn.

En ren Oslo-basert organisasjon kan lett miste kontakten med «gulvet» og de praktiske problemstillingene man møter ute i periferien. Især mangler mange kommuner arkitektfaglig kompetanse for å håndtere plan- og byggesaker, og ikke minst tjenestedesign kompetanse for å utvikle bedre tjenester for sine innbyggere.

Dette var også et tema som gikk igjen på en av «dypdykkene» under DARK: design for helse. Her fikk man innblikk i hvordan både arkitekter, designere, ansatte, pasienter og pårørende opplever at det byråkratiske systemet rundt helsetjenester er blitt så rigid og så overkontrollert at resultatet ofte blir dårlig for alle parter.

Sist jeg sjekket var det 357 kommuner i Norge, I Oslo finnes samtlige av de 104 lønnede stillingene som støtter opp om design og arkitektur i Norge. Ni organisasjoner som kun har ansatte i Oslo. Er ikke det litt rart?

Og nå blir altså to av to organisasjoner med base utenfor Oslo lagt ned. Først Design Region Bergen i 2025, og nå NODA. Begge på grunn av manglende finansiering, endog disse Oslo-baserte organisasjonene er ment å være landsdekkende.

Stormen

Regjeringen legger nå opp til en meget offensiv boligbygging og en voldsom opprusting av militær aktivitet i nord, simultant som vi har en turismeeksplosjon, dårlig kommuneøkonomi og et stadig strammere byråkrati. Da er det vel kanskje lite strategisk å ikke bidra til at dette skal fungere optimalt gjennom en bevisst satsing på bruk av design og arkitekturkompetanse? 

Regionale organisasjoner kan bidra til å øke bestillerkompetansen i offentlig sektor og øke kunnskapen om hva denne kompetansen kan og bør brukes til ute i kommunene.

DOGA mottar omtrent 75 millioner i statsstøtte hvert år, og når man i tillegg vet at direktøren i DOGA har en årslønn på omtrent 2 millioner kroner, hvilket utgjør det totale årlige driftsbudsjettet NODA, så er noe fundamentalt galt.

Vi må huske på at Nord-Norge utgjør 30% av Norges landareal, huser 10% av innbyggerne og samtidig har den høyeste verdiskapingen per innbygger. Dette er, sett med mine systemorienterte designbriller, en klassisk systemsvikt.

Nord-Norge står ovenfor mange utfordringer frem mot 2030, det er komplekst, det er til tider kaotisk, og uten en målrettet strategi, regulering og tilførsel av riktig kompetanse så vil det bli mange flere utfordringer fremover. Dette ser man blant annet innen boligutvikling og reiseliv, hvor kombinasjonen av at det trengs flere permanente boliger og en massiv reiselivsvekst forsterker boligmangelen og fører til prisøkning i de mest attraktive områdene.

Effekten denne stormen vil ha for samfunnet, vil kunne bli mindre hvis regulering og målrettet boligbygging med langtidsleie og bedre sosial boligbygging gjennomføres, slik at folk som bor her faktisk kan ha et anstendig sted å bo til en overkommelig pris. Da må vi bruke verktøyene vi har for å løse disse flokene, for å fikse utfordringene og se problemene før de oppstår.

Poesi

Det er vel sant som de sier, at god arkitektur og design er som poesi, det har sitt utspring i det primale, i det nære og i naturen som vi alle er en del av, det har en nerve. Det sier noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Det gir oss ly, men kobler oss samtidig på hverandre og naturen. 

Og nettopp naturen er et viktig nøkkelord her, som vel er selve forutsetningen for all menneskelig aktivitet, kanskje særlig her i nord.

Som Rolf Jacobsen, en av våre største poeter, sa det i diktet Nord, fra diktsamlingen Nattåpent fra 1985:

Nord

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

Den er kortere.

Nord er best.

Vinterens flammehimmel, sommer- nattens solmirakel.

Gå mot vinden. Klyv berg.

Se mot nord.

Oftere.

Det er langt dette landet.

Det meste er nord.

Dette er ikke for å heve Nord over Sør, men for å skape likevekt og skape aksept og forståelse for at NODA trengs og at Design Region Bergen trengs, at vi kanskje kan komme frem til en felles enighet om at den statlige sentraliseringen av bransjen er nokså lite strategisk for utviklingen av Norge som helhet? 

Så til deg som er politiker eller sitter i en maktposisjon et eller annet sentralt sted: Hva om 3 stillinger fra DOGA flyttes til Nord? Tilsvarende andel befolkning som bor her ? Kanskje det kan sitte en i hvert fylke: Nordland, Troms og Finnmark? Gjerne sammen med en journalist fra Arkitektur som kan dekke saker som skjer – når de skjer.