Vil ha teater til Tullinløkka

Nationaltheatret samlet i sentrum 

Men hva er egentlig forslaget til Bogen? Tullinløkka er kanskje den tomt i landet med flest ikke-gjennomførte planer. Den er eid av staten og det har vært arkitektkonkurranser for utvidelse av både Historisk museum og Nasjonalgalleriet på tomten.  

– I hundre år har man hatt en rekke planer for Tullinløkka som aldri har blitt til noe. Av alle byrom i sentrum har ikke dette fått noe tema – og byrom skal helst ha et tema. Nå kan endelig denne løkka få sitt tema, sier Bogen til Arkitektur.  

Tullinløkka har i flere runder vært på bordet, for så å bli forkastet igjen, også som ny tomt for teateret. For Bogen startet en ny tankeprosess da flere arkitekter og tidligere teatersjef Ellen Horn foreslo å bygge på dagens teaterbygg fra 1899 – i klassisk stil.  

– Forslaget fra Horn og de andre virket lite sannsynlig å få til, og har heller ikke fått tilslutning fra regjeringen som de håpet på. Da er Tullinløkka kanskje den eneste muligheten til å beholde Nationaltheatret samlet i sentrum. Løsningen vil gi gi «minimumsløsningen» de beste forutsetninger for å fungere.  Byen bør stille med denne muligheten, sier Bogen.

Mystisk under bakken 

Bogen tar utgangspunkt i forslaget til tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap), som ville ha teaterets biscener under bakken på Tullinløkka. Dette forslaget ble skrotet, men Bogen vil ikke fjerne tomten fra teaterets fremtidsplaner.  

– Teater under bakken var også usannsynlig. Både fordi koblingen med gjenbruk av Nasjonalgalleriet virket påtvunget og lite gjennomtenkt, men også fordi en teaterbygning under bakken virket søkt. Delvis fordi scenehuset var det som skulle komme over bakken og publikum ble brakt ganske langt ned under bakken.  

– Tenker du symbolsk?  

– Ja, det blir underlig og mystisk og det føles litt rart å skulle se teater langt nede i bakken. Men nå er romprogrammet i «minimumsløsningen» vesentlig redusert, og det trenger ikke å bygges under terreng.   

Bra for Tullinløkka 

Grepet med Tullinløkka virker imidlertid forlokkende. Bogen ønsker nemlig å løfte ideen om et teaterbygg på plassen opp av bakken, opp i lyset. Her er det nemlig stor plass til både teater på fire etasjer og et offentlig rom, mener Bogen.  

– Statsbyggs rapporter er tydelig på at biscener må være så nære at man får et samvirke med hovedscenen. Da er Tullinløkka nærmest det eneste gode alternativet. Et frittstående teaterhus, som svarer ut to biscener, kontorer, lette verksteder, lager og prøvesaler, kan trekkes mot Kristian August gate over  bakken. Nationalgalleriet inngår ikke i forslaget, slik at det kan stå disponibelt for fremtidig bruk.   

– Hvordan får du til å bygge et nytt bygg, uten å forringe det offentlige rommet Tullinløkka?  

– For Tullinløkka blir dette bra. Bygget jeg foreslår lar det være såpass mye plass at det vil være et byrom der på størrelse med Stortorvet. Det er mer enn stort nok og vil knyttes mot universitetshagen. Her blir det da en gjennomgang som skaper en kulturenklave hvor det er usjenert og fint og ferdes. Biscenene vil også skape liv på plassen med besøk hver dag og hver kveld. Argumenter om at Tullinløkka ikke skal ha bebyggelse bør derfor legges til side. 

– Du sier at denne plassen mangler et tema, men den har jo både det nedlagte Nasjonalgalleriet og Historisk museum som naboer. I tillegg til juridisk fakultet og et aktivt Tullinkvartal. Og grønne offentlige rom har ikke Oslo sentrum heller ikke flust av?  

– Det kan du si. Problemet har alltid vært at de to museumsbyggene har innganger fra andre siden og har sine baksider mot plassen. Disse byggene kunne absolutt fått innganger, som en pendant, mot plassen og hevet Tullinløkka. Juridisk fakultet har helt riktig også kommet opp og har nok ambisjon om å bygge fasaden mot et større uterom. Men med bygg for biscenene vil Tullinløkka kunne rendyrkes som forplass for kulturinstitusjonene, til beste for byen og Nationaltheatret.

Skeptisk til flytting fra sentrum 

Et argument I debatten om fremtidens Nationaltheatret har handlet om at biscener kan og bør flyttes ut av byen for å spre teatertilbudet og skape byutvikling i ytre by. Dette argumentet kjøper ikke Bogen.  

– Jeg er veldig skeptisk til en slik flytting. Nationaltheateret har sine vedtekter om å være for hele landet og må derfor ligge sentralt i hovedstaden. Det handler om historie og tradisjon og derfor videreføres hovedscenen i dagens bygg.

Institusjonen skal stå frem som en del av hovedstadens absolutte sentrum – sammen med slottet, universitetet og Stortinget, mener han.

– Jeg tror ikke en plassering på Økern eller Hasle svarer ut forventingene i folket om hvor Nationaltheatret skal ligge.  

Redd for å utarme sentrum

I tillegg handler det om en teatertrupps praktiske hverdag, påpeker Bogen. At det hele tiden foregår en vekselvirkning mellom det som skjer på biscenene og det som skjer på hovedscenen.  

– Biscenen er en øvingsarena for truppen. Der kan man lære seg opp og gå en skole. Derfor er de ikke så store. Også de andre funksjonene, som verksteder og kontorer, trenger nærhet til hovedscenen.  

Bogen viser til at det i Statsbyggs utredning «Oversendelse videre utredning Nationaltheatret» fra 2024. Der sies det at «lokaliseringen av Nationaltheater-bygningen og Tullinløkka anses videre som tilstrekkelig nært til å utgjøre en samlokalisert løsning»   

– Ved å flytte for mange institusjoner for langt bort står du i fare for å utarme byens indre sentrum. Mitt forslag for Nationaltheatret gjør det motsatte. Det ligner også på hvordan man har tenkt om Regjeringskvartalet hvor Jonas Gahr Støre nettopp legger vekt på nærhet, for å lykkes med samdrift og samvirke, avslutter Bogen.