Aktuelt / Arkitektur
Vil bo i høyden
Høringsfrist for ny høyhusstrategi i Oslo går ut tirsdag: Arkitekt Johanne Borthne ser til Rotterdam og mener hovedstaden kan tåle flere og høyere høyhus. – Man kan gå mye høyere om man gjør det riktig, sier hun.
Høringsfrist for ny høyhusstrategi i Oslo går ut tirsdag: Arkitekt Johanne Borthne ser til Rotterdam og mener hovedstaden kan tåle flere og høyere høyhus. – Man kan gå mye høyere om man gjør det riktig, sier hun.
Johanne Borthne, partner og arkitekt i det nederlandske arkitektkontoret Powerhouse Company, mener høyhusdebatten burde handlet om å tilby en helt annen boform.
Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen– Hvis SAS-hotellet hadde vært et boligtårn ville jeg lett flyttet inn. Tenk deg den utsikten!
Arkitekt Johanne Borthne står med morgenkaffen i Oslo-byrommet Holbergs plass og speider engasjert opp mot SAS-hotellet tegnet av den svenske arkitekten Jan Lunding midt på 1970-tallet. Bygget med en av hovedstadens første skybarer troner 22 etasjer og 67 meter over gateplan er i dag Oslos tredje høyeste.
– Med litt justeringer på basen på bakkenivå og en litt annen åpenhet mot gaten, er dette egentlig et bygg mange ville ønsket å bo i sier Borthne, partner og arkitekt i det nederlandske arkitektkontoret Powerhouse Company og tidligere lærer ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Ut mot mytene
Det er foreløpig ingen planer om å gjøre hotellet i Oslo sentrum til leilighetskompleks, men poenget med å møte Borthne nettopp her er å vise potensiale i å tenke nytt rundt høye hus i Oslo.
For tirsdag denne uken går høringsfristen ut for en ny høyhusstrategi i Oslo kommune. I den nye høyhusstrategien åpnes det før høyhus, med spesifikke begrensinger i ulike soner i byen. Man foreslår å åpne for å bygge opptil 125 meter i området rundt Oslo S og Bjørvika – en økning fra dagens maksgrense på 117 meter i samme område. Samtidig vil byrådet i tolv andre områder åpne for å bygge opptil 70 meter, dette er en økning fra 42 meter. Samtidig er to av disse sonene helt nye.
Borthne er spent på høringsrunden og liker at en ny strategi er lagt frem. Hun har derfor brukt sensommeren på å skrive debattinnlegg som et oppspill til den nye høyhusstrategien. I innlegget på Oslodebatten ønsker hun å gå i rette med det hun mener er myter, feile premiss og ubegrunnet frykt i norsk høyhusdebatt.
Det er blant annet en rekke opphold i Rotterdam, hvor firmaet hun jobber for har hovedkontor, som har fått henne til å tenke nytt rundt høyhus.
– I Rotterdam ser jeg så mange gode eksempler på høyhus, med god bokvalitet og som gir noe tilbake til byen. Mytene mot høyhus i Norge handler om at vi ikke har de gode eksemplene å vise til. Man ser fort på det man har og tenker: «Herregud! Jeg kan ikke bo slik!»
I Rotterdam ser jeg så mange gode eksempler på høyhus, med god bokvalitet og som gir noe tilbake til byen, sier Johanne Borthne. Her illustrasjon av Baan Tower i sentrum av Rotterdam, tegnet av Powerhouse Company, hvor Borthne selv er partner.
Illustrasjon: Powerhouse Company
Høyt og menneskelig
Problemet for de norske høyhusene er ifølge Borthne, at blant annet fasadene er for massive og møter gaten i store vertikale flater, ofte med kun én inngang. I norsk debatt blir derfor slike høye bygninger ofte beskrevet som «menneskefiendtlige», mens man i realiteten kan mener det motsatte, forklarer Borthne.
– Oslo Plaza eller Postgirobygget slår deg rett i fleisen. Det er ikke selve høyden på husene som er problemet, men hvor brede de er og hvordan de møter bakkeplan. Får du kvartaler på 25 etasjer rett opp fra gaten, forstår jeg at det oppleves voldsomt.
– Hvordan få høyhusene til å fungere?
– I Rotterdam ser vi at arkitektene på gateplan lager en base som forholder seg til den historiske konteksten, mens selve høyhuset trekkes i bakgrunnen. Dermed merkes ikke dimensjonene så godt, vinden bremses og man oppnår en mer menneskelig skala.
Høyde ikke viktig
– Du mener også at den tydelige høydebegrensning i høyhusstrategien ikke er så nyttig?
– Nei, å definere bygg ut ifra høyde er ikke viktig for meg. I dag har vi Barcode-rekken på 15-16 etasjer, som er en merkelig hybrid og mellomting på den type område. Man kan gå mye høyere om man gjør det riktig og bygge høyt på mange flere steder. Begynner man heller med å stille krav til hvordan bygget lander i byen og hvor det får konsekvenser for solforhold, er det en mye mer konstruktiv måte å tenke høyhus på.
– Og det har de fått til i Rotterdam?
– Ja, og de har lykkes fordi de har prøvet og feilet. Du kan se at det har vært en utvikling. De begynte der vi begynte, men fortsatte og utviklet nye måter å tenke på. I Rotterdam bygger de for eksempel også boliger i høyhus, mens vi har nesten utelukkende kontorer i slike bygg.
Johanne Borthne trekker frem boligprosjektene The Muse og Casanova i Rotterdam, av Barcode Architects, som velfungerende. Her lykkes arkitektene med å bygge høyt, samtidig som de forholder seg til den historiske basen og skaper gode bokvaliteter og gode uterom på toppen av basen, mener Borthne.
Engasjert i debatten
Innlegget til Borthne høstet kjapt en liten storm i kommentarfeltet. Dette tar arkitekten med knusende ro. Hun mener debatten ofte blir det hun kaller «selvrefererende».
– Folk ser på sine egne livsvalg og tenker: «Jeg vil bo i et svært rekkehus. Da vil alle bo i et svært rekkehus». Da blir det umulig å forestille seg at noen kan ønske å bo midt i byen i et høyhus, uten bakgård.
En leser poengterer at Borthne selv bor på Bislett i et treetasjers hus: «Hun bor selv i en nobel 3-etasjes bygård ved Bislett. Lett å være positiv til menneskefiendtlige høyhus da. Arroganse kan det også kalles», skriver en debattant.
– Sånn er det blitt litt i debattens natur. Du kan ikke si noe om noe, fordi man ikke gjør det samme selv. Men når jeg bor i Rotterdam, bor jeg bevisst i høyhus, delvis fordi jeg vil sjekke om jeg kunne bodd sånn. Jeg har da landet på at, dersom det gjøres på riktig måte, vil jeg absolutt bo slik. Og det tror jeg genuint at vi er mange som vil. En grunn til at jeg ikke bor i høyhus er at det ikke finnes gode nok høyhus i Oslo.
– Et annet argument i kommentarfeltet var at du snakker varmt om høyhus fordi du lever av å tegne høyhus. Hva tenker du om et slikt argument?
– Selvfølgelig vil jeg ha oppdrag med å tegne høyhus. Man har selvfølgelig lyst å tegne noe av ekstremt høy kvalitet, er det ikke det som skal drive en arkitekt som fagperson? Og når jeg ser en typologi som gir mulighet til å lage den kvaliteten, så blir jeg veldig engasjert!
En ekspanderende boform
Tilslutt mener Borthne diskusjonen om høyhus kunne hatt godt av en grunnleggende perspektivforskyving. Hun mener høyhustenkning er blitt en slags tvungen øvelse i Oslo.
– Høyhus blir ofte snakket om som en tvungen løsning for å demme opp for boligbehovet, ikke som en mulighet for å skape liv i et område som trenger det. Det er for eksempel få som snakker om at det kan gi livet en ekstra kvalitet ved å komme seg opp i høyden. Det burde handlet om å tilby en helt annen boform, ikke bare om å øke volumet av boliger i byen. Høyhus ekspanderer mulighetene for å bo – og en rekke tomter over hele Oslo passer til den type ekspansjon.
