AUG: Ti år uten grenser

Prosjekter i hele verden

Arkitekter uten grenser ble etablert i Norge i 2016 og flyttet til ROM for kunst og arkitektur i 2025. De er en avlegger av den internasjonale organisasjonen Architecture sans frontieres i Frankrike, som startet i 1979 og er i dag en humanitær organisasjon som arbeider for å «forbedre livskvaliteten innen utdanning, bolig og helse gjennom arkitektur» over hele verden.

Prosjektlisten på veggen viser aktiviteter akkurat nå, i Argentina, Ukraina, Romania, Zambia, Tanzania, Egypt og Norge.

– Utstillingen heter «10 Years, 100 Volunteers». Har dere telt mer? 

– Ja, i tillegg til 108 frivillige har 150 studenter bidratt og 90 arkitektkontorer og organisasjoner vært partnere i prosjekter – enten ved å donere penger, arbeidstimer eller andre ting, sier Paola Bornaschella, designdirektør og en av stifterne av AUG Norge.

En taktil og aktiv utstilling

I utstillingen skal man få smakebiter fra alle 55 prosjektene AUG har holdt på med disse ti årene. 

– Det viktigste er at folk får en følelse av hvordan vi jobber. Dette er ikke en fullstendig A til Å-oversikt over alle prosjektene, men vår idé er at folk skal få en følelse av hvilken type arkitektarbeid vi holder på med, hvor vi har jobbet og hvilke mennesker vi har samarbeidet med, sier Bornaschella

Utstillingen består av video, lyd, bilder, tegninger og ulike tekstiler og materialer. Det legges spesifikt vekt på både taktile opplevelser og aktiv deltakelse. 

– Folk kan også delta mer aktivt og være med på et spill som vi holder på å utvikle for et ungdomssenter i Ukraina. Folk kan også delta i et prosjekt vi har i Venezuela hvor besøkende inviteres til å skisse, dele idéer og bidra til et voksende kollektivt arkiv av refleksjoner, forteller arkitekten.

Merker økt trykk fra arbeidsledige 

På mange måter viser AUGs arbeid en litt annen måte å være arkitekt på – noe som også kan være interessant i et arkitekturfag som på et vis holder på å finne seg selv på nytt, mener de.

– Vi er på mange måter et vanlig arkitektkontor, bare vi ikke krever betaling fra kundene våre. Vi er også mest opptatt av helse, utdanning, bolig og samfunnshus for barn, sier Rengifo

– Gitt alle de arbeidsledige arkitektene for tiden. Kan dere også være et alternativ for disse? 

– Ja, vi merker et mye større trykk fra arkitekter som kontakter oss, både permitterte og nyutdannete. Vi ønsker å være et sted hvor både norske og utenlandske arkitekter i Norge, uten jobb, kan få erfaring og utvikle sin portfolio, sier Bornaschella. 

Derfor er også flere av arrangementene under utstillingen rettet mot denne problemstillingen. Blant annet inviteres ledere ved arkitektkontorer til å møte representanter fra NAV for å lære hva kontorene kan få ut av å samarbeide med NAV. 

I tillegg blir det en egen Pecha Kucha på utstillingens siste dag (12. juni), hvor et utvalg arkitekter med internasjonal bakgrunn skal presentere sitt arbeid i oppsirkulering, gjenbruk, organiske materialer og innovative materialpraksiser.

Lokal ull, håndlagde murstein

Bærekraft er også en viktig komponent i arbeidet til AUG. Både fordi det er viktig i seg selv, men også fordi de økonomiske rammene i prosjektene tvinger frem en annen praksis når det gjelder materialer. 

– Vi har en litt annen tilnærming til materialer og prøver hele tiden å kartlegge hvilke lokale materialer man kan bruke i området vi har prosjekter. Det kan være lokal ull, naturfibre, håndlagde murstein produsert av lokalsamfunnet, gjenbrukte stålrør fra oljeindustrien, armeringsjern brukt som konstruksjonselementer.

Til hvert AUG-prosjekt setter de sammen et lag av folk hvor en erfaren arkitekt leder gruppen som også ofte inkluderer nyutdannede, studenter og andre arkitekter. 

– Denne gruppen vil først og fremst jobbe sammen med menneskene vi tegner for. Ikke for å komme med noen ferdige løsninger, men gå i dialog med kundene og få konstante tilbakemeldinger på hvilke løsninger som velges, sier Rengifo videre.

Makten i frivillig samarbeid 

Rengifo og Bornaschella håper ikke bare enkeltarkitekter kommer til utstillingen, men også representanter for arkitektkontorenes ledelse. 

– Vi håper flere kontorer kan få øynene opp for å samarbeide med oss og arbeidet vi gjør for så mange mennesker. Vi samarbeider tett med vår hovedpartner Nordic, men vil gjerne ha flere partnere. Det er mange måter å samarbeide på, enten det er snakk om rene donasjoner eller at kontorer setter av arbeidstid for folk, kunnskap, software eller samarbeid i konkrete prosjekter, sier Rengifo.

– Men vi vil også ha flere enkeltarkitekter involvert. Jeg tror det er utrolig fint for arkitekter å komme ut fra boblen sin og oppleve noe helt annet, sier Bornaschella. 

Felleskapets kraft

Det to trekker frem verdien av å jobbe med kortere tidshorisonter og se prosjektene bli planlagt, tegnet og bygget i løpet av mye kortere tid.

– Hva er det viktigste dere har lært etter disse ti årene? 

– For meg handler det om verdien av samarbeid, kraften i kollektivt arbeid og fellesskap og hvor mye du kan få til ved å jobbe kollektivt med et prosjekt. Vi ville ikke vært noen ting uten alle de frivillige som har lagt inn så mye arbeid for oss. Det handler også om at man ved å jobbe frivillig også virkelig har lyst til å jobbe med prosjektet. Det blir en helt annen dynamikk, avslutter Bornaschella.