Aktuelt / Interiør
Om noen av disse møblene er ny eller brukt vites ikke, men da Construction City sto ferdig i 2025 var andelen møbler kjøpt brukt på mellom 70 og 90 prosent. Bygget på Ulven i Oslo huser bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.
Foto: Anne BråtveitEn arbeidsgruppe har i halvannet år jobbet med hvordan interiør- og møbelbransjen kan ta et størst mulig klimaansvar. Gruppen «Klimabelastning inventar – sammenlignbare data for måling av CO2» er satt sammen av deltakere fra Nr. 17 – bærekraftsnettverk for interiørarkitektur, Construction City Cluster og Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL),
Torsdag arrangerer gruppen oppsummeringsmøte «Møbler i klimaregnskapet: Fra magefølelse til målbare tall» i Verkstedet, Construction City, Oslo.
– Utgangspunktet var at interiørarkitektene i vårt nettverk synes det var vanskelig å forstå hvordan de kunne ta bærekraftige valg på vegne av kunder og naturressursene – da spesielt valg av møbler og materialer som står seg over tid og som tåler ombruk, sier Kirsti Svenning, styreleder i Nr. 17.
Ser en kulturendring
Construction City Cluster holder til i Construction City på Ulven i Oslo, men er faktisk eldre enn bygget de sitter i og har medlemmer også andre steder i landet. Bygget de sitter i, som sto ferdig i 2025 og huser bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, viser imidlertid at det finnes et spor av kulturendring i eiendomsbransjen.
– Mellom 70 og 90 prosent av møblene til dette bygget ble kjøpt brukt. Det viser jo at det finnes en kulturendring rundt møbler også i eiendomsbransjen, sier Niklas Pedersen, prosjektleder for klima og miljø i Construction City Cluster.
Kirsti Svenning er styreleder i Nr. 17 – bærekraftsnettverk for interiørarkitektur.
Foto: Charlotte WiigEt forvirrende landskap
Svenning forklarer at interiørarkitektenes forvirring rundt valg av møbler er fullt forståelig.
– På den ene siden har du selgere som forklarer et produkts fortreffelighet når det gjelder bærekraft, mens man på den andre siden har en kunde som vil gjøre det billigst mulig og ønsker forutsigbarhet i tid. I tillegg har iarkene som fagpersoner en ambisjon om at et produkt skal vare og grunnleggende verdier om bærekraft, sier Svenning.
I arbeidsgruppen jobber de derfor med å finne en form for fasit i dette virvaret. Blant annet jobbes det med å finne ut hvilke data som trengs for å vurdere klimabelastning fra inventar, hvordan disse tallene kan gjøres sammenlignbare på tvers av prosjekter og leverandører og hva som skal til for at interiørarkitekter, byggherrer og leverandører kan bruke dette aktivt i beslutninger.
Håper på et tydeligere stivalg
Helt enkelt handler det om hvordan vi kan sammenligne én stol med en annen stol, når det gjelder bærekraft eller livsløp, forklarer Svenning.
– Vi må jo lite eller ingenting innen interiørarkitektur. Det er ikke særlig regulert, og dersom det finnes miljødeklarasjoner, såkalt EPD-er, på produktene er ikke interiørarkitektene nødvendigvis utdannet til å få noe ut av dem. EPD-ene er heller ikke alltid sammenlignbare mellom produsentene. Og innen ombruk blir sammenligning gjerne enda mer komplisert, forklarer Svenning.
I arbeidet har de fått innspill fra produsenter og forhandlere av møbler, samt ombruksaktører. Nå skal arbeidet oppsummeres og løsninger presenteres med blant annet kompetansesenteret Pluslab, svenske Holdbar interiør og Interreg-prosjektet Skog til stol.
– Vi håper å sitte igjen med noen flere svar på hvordan bransjen skal gå frem i bærekraftspørsmålet og ikke minst med et tydeligere stivalg for hvordan vår arbeidsgruppe skal jobbe videre med dette temaet, avslutter Svenning.
Niklas Pedersen er prosjektleder for klima og miljø i Construction City Cluster.
Foto: Construction City Cluster/Astrid Waller– Et typisk «wicked problem»
Også Niklas Pedersen i Construction City Cluster er opptatt av at det trengs et bedre system for å støtte opp under kulturendringen som allerede er i gang. Det krever nye former for samarbeid på tvers av verdikjeden.
– Dette er et typisk «wicked problem» – altså en kompleks problemstilling som ikke kan løses av én aktør alene. Det krever nye bransjeinitiativer og tettere samarbeid. Vi har medlemmer som byggeiere, eiendomsaktører, konsulenter og arkitekter, mens Nr. 17 og NIL samler interiørarkitekter, møbeldesignere, produsenter, leverandører og andre aktører som jobber med bærekraftige løsninger for inventar og innredning. Alle sitter med perspektiver og kompetanse som er nødvendige for å finne gode løsninger, sier Pedersen.
Construction City Cluster representerer her eiendomsbransjen, som skal kjøpe møbler og innrede.
– Hvordan er engasjementet for bærekraft og møbler i eiendomsbransjen?
– Det er stort, og interessen øker. Nå som temaet løftes tydeligere på agendaen, ser vi også et stort engasjement. Bare arrangementet vårt på torsdag har over 80 påmeldte. Historisk har vi sett mye bruk-og-kast-tenkning, hvor nye leietakere forventer nye produkter. De senere årene har imidlertid ombruk og oppsirkulering av møbler blitt langt mer etterspurt. Nå må vi få på plass løsninger som gjør det enklere for bransjen å ta disse valgene i praksis.
