På siden: Sigrid Holter Mehli  

Belønning foran objektet 

Mehli kommer fra arkitektverden og utøvd yrket i Trondheim, Kristiansund og Oslo. Nå bor hun i Grimstad hvor hun i november 2025 startet Studio Sigrid for å satse hundre prosent på tredreiing. Hun har ikke tatt fagbrev, men flere kurs for å bli utøvende brukskunstner innen tredreiing.  

– Hva er det med materialet tre som tiltrekker deg?  

– Tre er et levende materiale som snakker til alle sansene. Det lukter noe, er godt å ta på og bærer med seg sin egen historie. I tillegg er det formbart og dynamisk knyttet til det arbeidet jeg gjør med hendene.  

Hvis hun skal sammenligne det med å tegne hus med det å dreie gjenstander, er sistnevnte en mye mer umiddelbar prosess. 

– Belønningen å stå foran et ferdig produkt skjer oftere som tredreier enn det du får oppleve som arkitekt foran ferdig hus, forklarer hun. 

Tok med alt fra arkitekturen 

Hva er ellers koblingen mellom arkitektur og tredreiing? Mehli var forberedt på spørsmålet og fant fort ut at hun faktisk bruker alt hun lærte som arkitekt når hun dreier trevirke.  

– Treningen i prosesstyring er noe jeg tar med meg fra arkitektrollen. Samtidig må jeg være komfortabel med å ha mange baller i luften på en gang. Og ta disse imot etter hvert som de er klare for landing.  

Langsiktig planlegging og stå i tålmodighet når det gjelder sanking, plukking og planlegging av hva hun skal bruke til hva, er også en del av den nye arbeidshverdagen.

Interesse for materialkunnskap er også viktig.  

– Som i arkitektyrket må jeg også nå tåle endringer, ta imot overraskelser og ha evne til problemløsning og improvisasjon. I tillegg handler det selvsagt om formgiving og design, som jo er kjernen i begge yrker.

Eggeglass og snurrebass 

Mehli sluttet i arkitektjobben i 2022 fordi hun skulle flytte. Planen var å bytte jobb, men samtidig ligger det en utbrenthistorie i dette også, forklarer hun.   

– Arkitektur er et givende lagarbeid, men det er mye diskusjon og kompromisser. Det slipper jeg som tredreier. 

Fra dreiebenken i Studio Sigrid produseres det alt fra skåler, fat, vaser og lysestaker til kjevler, honningpinner, snurrebass, eggeglass og stoppesopper. Hun har også planer om å lage mer opplevelsesbaserte objekter, ting som ikke baserer seg like mye på bruk.

– Jeg kan tenke meg å utforske friheten som ligger i det å lage noe som er frikoblet fra bruk. Enten bilder som skal henge på veggen eller objekter/skulpturer som skal henge eller stå fritt i et rom. Da kan jeg jobbe tettere med det romlige igjen. Det hadde vært spennende å kombinere det å jobbe med objekter og materialer, med den romlige praksisen/kunnskapen jeg har fra før.

Bruker ikke levende trær

Å finne emner til å dreie, er en viktig del av jobben. Mehli tenker hele tiden sirkulært og tar kun det hun får gjennom andre – altså materialer som allerede er tatt ut av kretsløpet.  

– Jeg pleier å si at jeg sanker og samarbeider med et snekkerverksted som legger vekk kapp som de ikke kan bruke –som ellers ville blitt avfall. Noen ganger ser jeg folk felle trær får emner fra dem. Det er en givende del av arbeidet og viktig å ikke felle trær for å bare dreie dem. Det er et viktig skille mellom levende trær og felt virke.  

– Hva er et godt treslag for dreiing?  

– Hovedsakelig løvtrær. Det hender jeg dreier med furu, men det er ofte litt løst og skjæres ikke så godt til frittstående objekter. Det skjæres ikke like flott til objekter som løvtrær. 

Det er ulike treslag som har ulike egenskaper og kan brukes til ulike objekter.  

– Osp er for eksempel kjent for å ikke sette lukt og smak, derfor blir det brukt til alt som skal brukes til mat. Ask har uovertruffen styrke og seighet og brukes til ski for eksempel, forklarer hun.

Estetisk er det også stor forskjell på mønstrene i veden. Bjørk må ofte surne litt for å få disse svarte feltene som skaper spill, mens ask er naturlig flott i spillet, legger hun til.

Dreier så det spruter 

Å jobbe med et organisk materiale som tre, handler også om overraskelser. En tredreier vet aldri hva som skjuler seg inni emnene.  

– Det blir en oppdagelsesferd og man må hele tiden være oppmerksom på hva man ser og finner. Dette for å gjøre det beste ut av materialet man har til rådighet. I tillegg kan man ta inn overraskende elementer, som en kvist, sprekk eller et fint mønster, som en del av designet.  

– Hva er det som fascinerer deg med det fysiske arbeidet? 

– Det å skjære gjennom tre er utrolig tilfredsstillende. Når du begynner å forme gjenstanden så flyr også sponen overalt. Det går fort, mye fortere enn spikking og treskjæring, og følelsen av skarpt verktøy inn i det flotte trevirke er bare noe du må prøve! Det er også stor forskjell på å dreie rått og tørt virke. Noen ganger er det så fuktig at man får en dusj.