– Boligen er blitt et objekt

Avstand mellom tekst og virkelighet

Senere, en vårlig tirsdag, møter jeg to forskere som har begynt å forske på boligkvalitet, fra et litt annerledes perspektiv. Forfatter og sosiolog Unn Conradi Andersen og interiørarkitekt Linda Eirin Fosse Lien er ansatt ved Høyskolen Kristiania, der Andersen bla. underviser ved bachelor i tekst og skribent, mens Lien underviser studenter ved bachelor og master i interiørarkitektur. 

De fikk pedagogiske forskningsmidler til et tverrfaglig studentprosjekt. Målet var å bruke boliger til salgs i Oslo for å undersøke boligkvalitet og hvordan boliger i dag fremstilles på markedet. Til nå har studentene til sammen vært innom over 100 leiligheter. Tekststudentene skulle beskrive leilighetene på en sannferdig måte og deretter sammenligne det med meglerens tekst. Avstanden mellom virkelighet og meglers tekst ble raskt åpenbar.

– Ikke lenger bare et hjem

Interiørarkitekturstudentene studerte leilighetene gjennom subjektive og objektive romanalyser i kombinasjon med intervju. De fant særlig ett påfallende funn – en dominerende del av dagens leiligheter til salgs er fortsatt hvite. På et eller annet vis klarer vi fortsatt ikke leve oss inn i hvordan det er å bo et sted uten at det er et «hvitt lerret».

– Boligen har i stor grad blitt et objekt som kan kjøpes og selges i et marked. Den er ikke lenger bare et hjem og vi bor ikke like lenge på et sted som vi gjorde før, sier Lien.

Både hun og Andersen nevner det de kaller «flippe-paradokset» – når boligen blir et investeringsobjekt. 

– I de verste tilfellene ser man verdifulle kvaliteter ribbet ut. Solide materialer og historiske detaljer forsvinner, og med det ødelegges ofte, tilknytningen boligen hadde bakover i tid, sier Andersen.

Tre ulike metoder

Etter at studentene hadde gjennomført flere runder med visninger gikk de to forskerne sammen med en tredje kollega – forfatter og førsteamanuensis ved bachelor i tekst og skribent, Linn Skoglund – for å undersøke boligkvalitet i større grad, gjennom ulike tverrfaglige og kunstfaglige metoder. De ville plassere seg selv i samme situasjon som studentene: i en fremmed leilighet. 

Via en venn fikk de låne en leilighet ingen av dem hadde vært i før. Hver for seg besøkte de den uten at noen av beboerne var til stede. Ut av oppholdet kom tre ulike tekster som på hver sin måte undersøkte boligen. Skoglund konsentrerte seg om fiksjon, der hun skrev en novelle med leiligheten som utgangspunkt og ramme for menneskenes liv. Andersen skrev en tekst med mål om å beskrive leiligheten så sannferdig som mulig, og trakk linjer bakover i historien. Lien gjennomførte en interiørarkitekturfaglig analyse. Tekstene ble presentert på Great Writing Conference i London, sommeren 2025.

Romlig analyse

I Liens analyse studerte hun leiligheten og dens romlige kvaliteter. Hvordan dagslysforholdene var, akser og bevegelse gjennom leiligheten, åpne vs. lukkede rom, utsyn, historiske detaljer og personlige objekter.

Leiligheten, som er i en bygård fra slutten av 1800-tallet på Grünerløkka i Oslo, hadde flere kvaliteter man ikke alltid finner igjen i dagens nybygg. Lien så blant annet på viktigheten av vinduer og utsyn som understreket følelsen av romlighet, åpenhet og frihet, samtidig som det ga mulighet til å knytte seg til omgivelsene. I hennes analyse av leilighetens planløsning fant hun at den ga rom for bevegelse og avgrensning mellom private og sosiale soner, og at det var mulighet for å skille av de ulike funksjonene. Andre trekk som bidro til god kvalitet var møblerbarhet, klart avgrensede rom, fleksibilitet i bruk av rommene, siktlinjer som ga dybde og sikkerhet, samt steder der det var mulig å være sammen og å trekke seg tilbake.

«Hjemmet er en sfære»

– Et viktig aspekt ved boligen din er om du kjenner deg trygg og kan være deg selv fullt ut, sier Lien. 

Dette kan komme fra helt enkle grep som at det er mulig å sitte med ryggen inntil en vegg for oversikt, tydelige siktlinjer eller en viss brystningshøyde i forbindelse med vinduene slik at man føler seg litt beskyttet fra omverden, men hun trekker også frem begrepet hemhörighet introdusert av den svenske forskeren Eva Hurtig. Hurtig mener at hjemmet er en sfære hvor man vet hvordan alt henger sammen og fungerer. Et sted der man har sine rutiner og livsritualer. Dette skaper en opplevelse av forutsigbarhet og kontroll, som bidrar til trygghet. Hurtig knytter hjemmet til identitet, fordi vi gjennom vaner og relasjoner i hjemmet skaper en stabil referanseramme og kontinuitet rundt oss selv. 

Lien pekte på flere elementer i leiligheten på Grünerløkka som reflekterte eiernes identitet. I tillegg fant hun opprinnelige elementer, som håndløperen i trappen og dørhåndtakene som sannsynligvis var originale. Bare ved å berøre historiske materialer, berører vi også fortiden og kan sette oss selv inn i den konteksten vi er en del av. 

– Basert på undersøkelsene til arkitekturforsker Ola Nylander har jeg en teori om at hjem med noen bruksspor i heltregulv eller på de gamle fyllingsdørene, kan gi en raskere forankring og tilknytting, enn i et nytt hjem bestående av hule gipsvegger og ny parkett. God materialkvalitet gjør også at beboeren i større grad føler seg ivaretatt, sier Lien.

En ramme for fortellingene

«Familien som bur her inne ber ei heil verd inni seg, dei ber ei forteljing, men den fortellinga er deira si, eg kan ikkje nå den, eg skriv som sagt ikkje skjønnlitteratur, eg har forplikta meg til ei røyndomskontrakt. Eg kan berre nå mi eiga forteljing, tenker eg, i det døra slår igjen, og den har eg akkurat fortalt deg.»

Slik avslutter Andersen sin tekst. Den veksler mellom glimt av hennes personlige historie og leilighetens. Teksten illustrerer hvordan boligene våre sier noe om oss og er dypt personlige. Hjemmene våre fungerer som en ramme, hvor vi plasserer oss selv, fortellingene våre og minnene våre. Akkurat slik Knut Greve beskriver. En kombinasjon av gode, romlige kvaliteter, som ivaretar menneskers grunnleggende behov, tilrettelegging av boligens ulike funksjoner og muligheten for å skape noe som er sitt eget. Kanskje hadde han oppskriften på hva som er en god bolig?