Unge norske designere klare for Milano

Etablert, kjært og kjent

Vi møter Neckelmann i kantinen på det Snøhetta-tegnede KMD-bygget ved Store Lungegårdsvann i Bergen. Det er produkter hun jobber med i doktorgraden sin, som nå er pakket ned og sendt til Milano for å stilles ut på Salone Satellite, messens arena for unge designere. 

Blant produktene finner vi serien «The cooper project», som består av ulike produkter, blant annet trappestiger, som er bygget på prinsipper fra den eldgamle disiplinen tønnemaking. 

– Jeg er veldig interessert i at produktene refererer til noe tradisjonelt, samtidig som det gjøres på en måte som aktualiserer det og tilpasser det vår tidsånd. Det er viktig for meg å sikre den kulturelle og estetiske relevansen gjennom å benytte seg av noe som allerede er etablert, kjært og kjent. Spesielt spennende er det å benytte seg av et kulturell motiv som tønner, som eksisterer i store deler av verden, og som mange har kjennskap til. 

– Hvorfor er det viktig? 

– Fordi det forankrer tingene i noe større enn meg som formgiver og enkeltmenneske. Det forankrer produktene i vår felles kulturelle og materielle arv.

Birk om bøyd bjørk

Birk Manum Bjerkan ble ferdig med industridesignstudiet ved NTNU for to år siden og har siden bygget opp egen designpraksis. I Milano skal han blant annet stille ut en lenestol i dampbøyd og laminert bjørk.

Stolen startet som Bjerkans diplomoppgave. 

– Designprosjektet mitt er veldig materialbasert, jeg jobber mye på verkstedet for å forstå hvordan materialene «tenker» og hvordan de kan tilvirkes på morsomme måter, forteller Bjerkan. 

Bjørk er ikke bare valgt på grunn av en utrolig dobbel navnelikhet, men også fordi vi i Norge har mye bjørk som ikke brukes til annet enn ved. 

– Oppgaven stolen svarer på handlet om hvordan vi kan utnytte norsk bjørk bedre. I Norge dyrker vi ikke bjørk i industriell størrelse slik som i Finland. Den norske bjørka er liten og krokete, men den har den samme styrken og fleksibiliteten. Bjørka er også tett knyttet til norske håndverk- og formgivingstradisjoner. 

Speil til troll 

Arkitekt Martin Hopland, tidligere i Studio 10000 og Studio Et. al., skal også til Milano. Han tar med seg en krakk i kuskinn med krokodilletrykk og rå aliminiumsbein, samt en flaskeåpner inspirert av et Vigeland-verk og muligens et trollspeil – ja, du leste riktig. 

– Jeg kjører bil til Hamar akkurat nå for å se om jeg klarer å få ferdig trollspeilet til Milano, sier Hopland, som er i ferd med å videreutdanne seg til designer. 

Trollspeilet «Dovregubbens speil» er støpt i aluminium. Kantene er støpt i gipsformer laget av avstøp fra ekte stein, for å få skikkelig huletekstur. 

Dette er en videreutvikling av diplomoppgaven i arkitektur «Hus for troll», hvor Hopland tegnet boliger for trollskikkelser i folkeeventyrene.

«Hus for troll» skal også bli bok og, i forlengelsen av bokprosjektet, også en møbelserie. 

– Et av møblene er et speil, som jeg nå skal støpe. Speilet er til Dovregubben i Peer Gynt. Tanken er at speilet ikke skal være helt perfekt, men delvis nær speil-finish. Sitatet fra Gynt «Troll, vær deg selv - nok!» uttrykkes i speilet ved at det aldri blir helt perfekt. Fronten er polert, men fortsatt litt uklar, slik at Dovregubben kan speile seg selv, bare ikke helt tydelig.

– Hvorfor troll? 

– Troll er tett forbundet med naturen. Samtidig frigjør man seg fra alle standarder, ved å tegne boliger og møbler for troll og ta dem hundre prosent seriøst. I Norge har vi også mye ekstrovert arkitektur – det skal være hvitt, lyst og store vindusflater. Trollene er introverte og mest opptatt av ildstedet og de mørke hulene sine.

Fra trollprosjektet har han med seg et ønske om å gi objekter en egen tilstedeværelse – et forsøk på en mer kunstnerisk måte å bruke arkitektur og design på, forklarer Hopland.

– Møbel er, stort sett, i mye større grad enn bygg frigjort fra en kontekst, et sted. Man har derfor muligheten til å gjøre ting enda mer skulpturelt. Det er, på samme måtene som trollene, litt mer frigjort fra standardiseringer. 

Tønner – fremdeles stort i Japan

Sommeren 2025 var Taran Neckelmann i Japan og utforsket deres form for tønnemaking – «kioke». Tønnemaking eksisterer i nesten alle kulturer, med regionale forskjeller. Hun var fire uker i et verksted i skogen med utsikt til Fuji-fjellet, under veiledning av en såkalt mester håndverker. Her utviklet hun den første prototypen av en trappestige hun nå skal stille ut. 

– Hva er forskjellen på tønnemakingstradisjonen i Japan og Norge?

– En interessant forskjell er at tønnemaking er et rødlistet håndverk i Norge, fordi typologien tønne ikke er relevant i vår moderne hverdag. I Japan er det fortsatt et veldig levende håndverk. De bruker tradisjonell tønnemaking i blant annet soyasausproduksjon, matlaging, og onsen-kulturen. Japanerne har også en ekstrem respekt for håndverk og håndverkeren.

– Hva betyr estetisk bærekraft opp mot de produktene du nå skal stille ut?

– Jeg er interessert i balansegangen mellom det konforme og kontrære i et objekt. At man må spille på konvensjoner, men også ha et visst element av konvensjonsbrudd for å kunne ha et langt liv. Objekter skal være et produkt av sin tid og teknologi, men ikke så tidstypisk at det ikke kan brukes om noen år, forklarer hun.

Bærekraftdebatten i møbelbransjen har lenge vært dominert av kun produktets tilblivelse og slutt, mener hun.

– Da glemmer vi det viktigste, nemlig bruksperioden i midten. Estetisk bærekraft handler om å ekspandere den så lenge som mulig ved hjelp av estetiske virkemidler, sier Neckelmann. 

Nøkterne forventninger

Salone Internazionale del Mobile di Milano, som er det fulle navnet på utstillingen som arrangeres hvert år i april. Den har røtter tilbake til 1961 og var startet som et visningssted for italienske møbler. I dag er den for lengst blitt internasjonal og har flere hundre tusen besøkende på et over 200 000 kvadratmeter stort utstillingsområde. 

Birk Manum Bjerkan synes det er stas å bli valgt ut til å delta, men reiser med et enkelt mål: Å lage en fin utstilling. 

– Jeg har vært med på sånne messer før og vet at det skal mye til for å få den oppmerksomheten man håper på. Det er veldig mye som skal til for få produkter i produksjon, for eksempel. Så lenge utstillingen blir bra og jeg får tid til å treffe vennene mine underveis skal jeg være fornøyd. 

– Det er lett å drukne i mengden? 

– Ja, og det er en litt rar verden, hvor alle speider etter de riktige folkene for å bli invitert på de riktige festene og sånt. 

– Er du klar for å bli invitert på fest? 

– Ja, jeg er på saken. Plantet noen frø og ser hvordan det går, ler han.