Et kull i tiden

Identitet som brennpunkt

– Alle avgangsprosjektene ved KMD er forankret i personlige interesser. Prosjektene bærer tydelig preg av personen bak. Prosjektene har særlig som fokuspunkt å vise til vår identitet og posisjon som individuelle designere. 

Det forteller avgangsstudentene i design, Emilie Brandvold Laastad og Emily Skeie, som er klar med sin fordypning i interiørarkitektur/rom og møbel ved Universitetet i Bergen (KMD). 

I masterprosjektet Form følger farge reaktualiserer Laastad etablerte designteorier gjennom Bauhaus-kunstneren Vasililj Kandinskys sin form- og fargelære, med gul og blått i hovedrollene. 

Farger kan ikke bare oppfattes gjennom synet, men også oppleves som et kroppslig fenomen.

Midlertidig by

I medstudent Skeie sitt prosjekt, «Meanwhile City: Urban Community Hub», utforskes det hvordan midlertidig bruk av byrom kan utvikle varige verdier som vektlegger inkludering, bærekraft og økonomiske gevinster. 

KMD-studentene poengterer verdien av å skape prosjekt som samsvarer med en genuin interesse hos designeren, men som også fremstilles på grunnlag av aktuelle problemstillinger.

– Mennesket er i sentrum i våre oppgaver, men vi ser og at spesielt årets møbelprosjekter preges i stor grad av personlige temaer som nostalgi. Likevel har alle forankret prosjektet sitt i en sosial relevans hvor prosjektet har en nytte for samfunnet, forteller de.

Utfordrer eierskapet 

I likhet med prosjektene ved KMD, viser også avgangsstudentene Torbjørn Norheim og Erik Sarto ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) til en bevisst holdning av essensen ved egen identitet, og hvordan dette for dem skaper grunnlag til å utfordre etablerte konsepter. 

– Med vårt prosjekt ønsker vi å invitere folk inn i et konstruksjonssystem som er interaktivt. Vi vil endre perspektivet til hva vi er vant med innen møbeldesign, som ofte virker ganske statisk, sier de.

I masterprosjektet «Frameworks» stiller Norheim og Sarto spørsmål ved eierskap, og møbelet sin relasjon til brukeren. Prosjektet er et møbelsystem hvor konstruksjon, tekstil og overflate behandles som separate deler.

Prosjektet sin hensikt er å rekontekstualisere ideen om møbelet som noe endelig, hvor systemet enkelt kan demonteres og skape nytt uttrykk uten verktøy. 

– Møbeldesign er et nisjete studie, vi måtte stille oss selv de større spørsmålene om hvorfor vi trenger et nytt møbel i dag, forklarer designerduoen, og utdyper videre: 

– Ideen er å gi en slags åpenhet og tilgang til møbler som noe som kan tilpasses og ikke er ferdig-stilt, og fraskrive seg eierskapen fra designeren sin side til brukeren. 

Teknologisk brytningstid 

Samfunnet står nå overfor en teknologisk brytningstid, som vekker engasjement på tvers av fagdisipliner og generasjoner; nemlig bruken av kunstig intelligens. Det ambivalente temaet byr opp til het debatt, og diskusjonen rommer optimisme og skepsis.

Hvordan forholder avgangsstudentene seg til KI sine eventuelle muligheter eller dens trusler?

– Bruk av KI er gjennomgående blant Kristiania sine prosjekter, spesielt i relasjon til visualiseringer av prosjektene. Nesten alle bruker det og har hatt god nytte av det, forteller avgangsstudent Ida Trøstheim, som nettopp har fullført sin bachelorgrad i interiørarkitektur ved Kristiania.

Trøstheim mener det er viktig å bruke interiørarkitektur som en arena for diskusjon og øke kunnskapen rundt kritiske samfunnsproblemer.

I sitt transformasjonsprosjekt Oslo Akvarium vil Trøstheim formidle Oslofjordens kritiske tilstand ved hjelp av adaptiv gjenbruk, sosial bærekraft og romslige opplevelser. Bygget tar deg med på en reise gjennom fjorden: fra grums og bunnslam i kjelleren - til en mer håpefull fremtid i toppetasjen.

For å skape visualiseringer som belyser temaet i egnet forstand, har Trøstheim brukt KI som visuelt verktøy til å vise til Oslofjordens arter og økosystem i prosjektets presentasjon. Likevel vektlegger Ida relevansen av å skille egen produksjon og KI:

– Det er viktig å begrunne bruken av KI ved levering av prosjekter, og vise til konkrete eksempler i oppgaven som tar bruk av hvilke KI-programmer.  

Upersonlig tilnærming

På andre siden av Norges tak bærer også prosjektene preg av kunstig intelligens sin fremmarsj: 

– Det er flere og flere som bruker KI til rendringer, som vi ser et stort skift i løpet av kun noen få år. Når det kommer til selve designprosessen har jeg ikke opplevelsen av at så mange bruker det aktivt til utviklingen av selve ideen og metoder, forteller Skeie.

Medelev Laastad fortsetter:

– En del bruker KI som en sparringspartner, spesielt i skriveprosessen til å omstrukturere setninger og språk, som er veldig effektivt.

KI oppfattes som et verktøy på lik linje med etablerte designtjenester, men KI som norm møtes også med mistillit:

– Vi har opplevd at det stilles spørsmål ved om det er blitt tatt bruk i KI i visualiseringer og design, når det kun er produsert av mennesker. Hvis man fremover skal bli skeptisk til om design ikke produseres av designeren selv, men KI, er jo det litt trist, poengterer KMD-studentene. 

Men må man enten være for eller i mot, eller finnes det aspekter innenfor KI som tillater dens bidrag til faget uten at man mister fotfestet? Norheim og Sarto viser til lignende perspektiv:

– KI er jo et effektivt verktøy, men jeg tror man må stille seg kritisk til hva den kreative prosessen innebærer. Det handler om at en ide oppstår under en prosess, og ikke gjennom et hjelpemiddel. Da får man ikke den personlige tilnærmingen, reflekterer Sarto.

Norheim viderefører tanken:

– Det er et spørsmål om effektivitet, men det er balansen på hvordan man bruker effektiviteten som er viktig. Det handler ikke for meg om å bruke eller ikke bruke det, men ikke miste deler av skapelsesprosessen som gjør oss til designere.

Det indre versus det ytre 

Årets avgangsprosjekter peker mot en individuell og varierende tilnærming til faget, hvor ulike kreative paradigmer utforskes gjennom designindividets posisjon i et teknologisk veiskille.

Behovet for en sterk faglig identitet kan oppfattes som en reaksjon på et utfordrende jobbmarked, hvor designere må albue seg frem og skille seg ut fra andre iherdige arbeidssøkere for å nå til topps i en tøff tid.

I møtet mellom ens kreative egenart og fagets formål, oppstår det refleksjoner rundt designerens rolle i samfunnet. I hvilken grad bør interiørarkitektur og møbeldesign handle om å uttrykke et personlig ståsted, og i hvilken grad bør det handle om fagets rolle som problemløser? 

Avgangsutstillingene fra Kristiania og KMD er åpne for publikum.

Kristiania: Chr. Krohgs gate 32, fra 09.06 - 11.06

UiB/Fakultet for kunst, musikk og design:  Fra 05.06 - 14.06

Kunsthøgskolen i Oslos avgangsutstilling er nå avsluttet, men mer informasjon om prosjektene finnes i utstillingsbrosjyren.