Aktuelt / Utdanning
– Hvis man vil at folk skal føle seg trygge i byer og boligområder, da er man nødt til å jobbe med nattbyen også – og da er belysning helt essensielt. Lys gir trygghet, og uten trygghet fungerer ingenting, sier universitetslektor Are Røysamb. Her fra Stasjonsallmenningen i Bjørvika i Oslo.
Foto: Universitetet i Sør-Norge– I fjor var det 20-årsjubileum og gravøl i ett, sier Are Røysamb.
Etter to tiår med utdanning av bachelor- og masterstudenter i arkitektonisk lysdesign, har Universitetet i Sør-Norge (USN) besluttet å legge ned studietilbudet, som de siste ti årene har hatt studiested Kongsberg. Neste vår uteksamineres de siste studentene.
Røysamb var faggruppeleder og universitetslektor ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, der lysdesign har hatt tilholdssted de siste ti årene.
– Vi har sett en stund at dette ville komme. Det er en omstendelig og formell prosess fra universitetets side å endre på studietilbud. Men spørsmålet som fortsatt står ubesvart er om samfunnet faktisk ikke har behov for denne kompetansen. At det ikke skal være behov for en utdanning og et forskningsmiljø innen arkitektonisk lysdesign i Norge, det kan jeg ikke helt forstå, sier Røysamb.
Fra statlig hold er det gitt uttrykk for at regjeringen ønsker mer kunnskap om lysplanlegging og effekter av lysforurensning.
– Da blir det jo paradoksalt å legge ned landets eneste utdanning på feltet.
– Folkehelse og forebygging
For USN handler avgjørelsen om økonomi.
– Vi har ikke hatt nok studenter, og mange små studier kan lide samme skjebne som det vi nå gjør. Når vi i tillegg ligger under et fakultet som primært driver med helse, så har nok studier i arkitektonisk lysdesign for noen blitt oppfattet som litt malplassert.
Røysamb mener imidlertid at faget nettopp har mye med helse å gjøre.
– Vi arbeider med folkehelse og forebygging, og undersøker blant annet hvordan utformingen av natt-urbane miljøer påvirker menneskers opplevelse av trygghet, sier han.
Målet med urban belysning er å skape mer aktivitet, mer sosial interaksjon og bedre veifinning, forteller Røysamb.
– Bedre helse, rett og slett. Godt utformede urbane byrom blir potensielt ubrukelige om kvelden, med dårlig designet lys.
Hva en lysdesigner egentlig gjør er kanskje ikke allmennkunnskap, erkjenner Røysamb.
– Det er et lite kjent studium, men det bringer veldig verdifull kunnskap inn i tverrfaglige samarbeid med arkitekter, ingeniører og andre. Og vi trenger egen lysforskning i Norge, for det er helt andre forhold her gjennom årstidene enn for eksempel i Frankrike.
Stasjonsallmenningen i Bjørvika på dagtid. – Det som er synlig, viktig og orienterende om dagen, er ikke nødvendigvis det samme om natten, sier Røysamb.
Foto: Elise Gunnes Buan– Uten trygghet fungerer ingenting
I senere år har man målt en kraftig økning i lysforurensning, med store negative konsekvenser for biologisk liv, både insekter, fugler, dyr og mennesker.
– Lys påvirker oss i stor grad. I urbane områder blir kunstig lys en viktig faktor – og forurenser omgivelsene når det brukes feil. Det er en klar sammenheng mellom søvnkvalitet og lys, og dårlig søvnkvalitet har store innvirkning på helse.
Byer planlegges i stor grad ut fra hvordan de fremstår og fungerer i dagslys, forteller Røysamb.
– Dagtid er på mange måter premisset eller baseline for planleggingen. Det er ikke unaturlig, men når mørket faller på, oppfatter vi omgivelsene på en annen måte. Det som er synlig, viktig og orienterende om dagen, er ikke nødvendigvis det samme om natten.
Derfor er nattbyen ikke den samme byen som dagbyen.
– Hvis man vil at folk skal føle seg trygge i byer og boligområder, da er man nødt til å jobbe med nattbyen også – og da er belysning helt essensielt. Lys gir trygghet, og uten trygghet fungerer ingenting.
Det siste kullet med studenter går ut fra USN neste vår.
Foto: Ingvild StokkaSetter folkehelsen på spill
Nå håper Røysamb og kollegaene at det kan etableres et utdanningstilbud et annet sted i landet.
– Det går jo an å flytte studiet til et annet universitet eller høyskole. Eller eventuelt på fagskolenivå. Med denne nedleggelsen mister vi både rekruttering ut i bransjen og muligheten til å videre etablere et ordentlig forskningsmiljø på lys.
Dagslys og bokvalitet er på agendaen om dagen, i forbindelse med de nye tiltakene til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran. Røysambs USN-kollega og førsteamanuensis Veronika Zaikina skrev i Lyskultur om hvordan svekkingen av kravene til dagslys kan føre til boliger som har negativ innvirkning på menneskers helse og trivsel. Arnkell Petersen og Tobias Kristensen fra NMBU skrev i Aftenposten 31. mai om at Skjæran setter folkehelsen på spill og lar utbyggerne diktere morgendagens regler.
– Så det er mange gode fagfolk og små miljøer på denne problematikken, men vi har ikke det samlende knutepunktet, og det er klart vi burde ha det, sier Røysamb.
– Kan det hjelpe å legge utdanningen til et annet studiested?
– Det kan absolutt hende. Studiestedet spiller jo også inn på studievalg. Men det er jo fint at ikke alle utdanningstilbud ligger i de store byene også.
