Arkitektfaglig kompetanse må inn der beslutningene tas

Mange av de viktigste premissene for prosjektet legges tidlig. Skal vi øke kvaliteten i de bygde omgivelsene, må arkitektkompetansen inn fra start. Allerede når en utvikler snuser på en tomt, bør arkitekten være med.

Sju av ti arkitekter mener de har for liten innflytelse over sluttresultatet. Og færre enn en av fem mener arkitekten er aktøren med størst mulighet til å sikre kvalitet.

Arkitekten har altså sjelden siste ord. Skal arkitekter få større innflytelse over sluttresultatet, må de i enda større grad forstå hva som ligger bak beslutningene som tas underveis. Byggeprosjekter innebærer hele tiden prioriteringer. Jo bedre arkitekten forstår utbyggerens vurderinger og ståsted, desto bedre kan hen gi råd når valgene skal tas.

Den kunnskapen gir også større mulighet til å påvirke hvilke kvaliteter som blir prioritert, og hvilke det er viktig å holde fast ved når prosjektet endrer seg. Det krever både faglig tyngde og evne til å være en god samarbeidspartner gjennom prosessen.

Ni av ti arkitekter mener arkitektonisk kvalitet ofte reduseres underveis på grunn av kostnadspress. Blant utbyggerne svarer åtte av ti det samme. Når kostnadene skal ned, må det allerede være avklart hvilke kvaliteter som er viktigst å bevare.

Det krever mer enn at arkitekten kommer tidlig inn. Kvalitetsambisjonene må være del av bestillingen, økonomien og organiseringen fra starten. Aller helst bør både private og kommunale utviklere ha noe arkitektfaglig kompetanse selv. Denne kompetansen må også følge prosjektet gjennom regulering, kalkyler, entreprisevalg og endringer i gjennomføringen.

Vi trenger dessuten arkitekter i andre roller enn den klassiske prosjekterende rollen, og større arkitektfaglig forståelse hos andre beslutningstakere.

Arkitektfaget har samtidig en jobb å gjøre. Det må bli tydeligere hvilken verdi kvalitet skaper, hvilke kvaliteter som betyr mest i det enkelte prosjektet, og hvilke konsekvenser det får når de forsvinner. God arkitektur kan også spare penger, ved å utnytte arealer og eksisterende kvaliteter bedre og skape bygg som tåler endringer over tid. Dagslys, gode planløsninger, uterom, materialbruk, stedstilpasning og varighet må kunne diskuteres som faktiske verdier, også når de møter et regneark.

Det er bakgrunnen for at DOGA nå arbeider med å undersøke den samfunnsøkonomiske verdien av arkitektonisk kvalitet. Sammen med Menon Economics og Travers ser vi på hvordan kvaliteter ved boliger kan defineres og verdsettes, slik at aktørene får et bedre kunnskapsgrunnlag når prioriteringene gjøres.

Dette handler også om fagets innflytelse. Når verdien av en kvalitet er vanskelig å beskrive, mens kostnaden ved den er synlig, blir den sårbar. Bedre dokumentasjon gir ikke arkitekten beslutningsmakt, men kan gi faglige argumenter større tyngde hos dem som tar beslutningene.

Arkitekter har ikke definisjonsmakten over arkitekturen i Norge. De arbeider i et system der byggherrer, kommuner, entreprenører, politikere og andre setter rammer og tar beslutninger.

Skal vi få høyere kvalitet, må arkitektfaglig kompetanse få større virkning i dette systemet. Det betyr å komme inn tidlig, være med når de grunnleggende prioriteringene tas og kunne følge kvaliteten gjennom prosjektet. Og det krever at vi blir bedre til å dokumentere hvorfor kvalitet er verdt å prioritere.