Bane NOR svarer, mens høringen har styrket kritikken

Bane NOR Eiendom begrunner høyhuset med finansieringsbehov og knutepunktutvikling. Det første argumentet er reelt, men å bygge midt på knutepunktet er etter min mening misforstått knutepunktutvikling, fordi det beslaglegger areal og legger begrensninger på den fremtidige utviklingen.

Selv om de nederste etasjene kan inneholde kommersielle funksjoner for de reisende, tar både konstruksjonen og det store behovet for vertikal kommunikasjon (heiser og trapper) plass. Det er klart at stasjonen både ville hatt mer plass og større fleksibilitet uten høyhuset.

Selskapet beskriver prosjektet som et «helhetlig grep». Men at ulike tiltak inngår i samme reguleringsplan betyr ikke at de er funksjonelt eller romlig avhengige av hverandre. Høyhuset blir ikke en del av samferdselsknutepunktet fordi det tegnes på samme plan.

Bane NOR Eiendom reagerer også på min formulering om at selskapet «forsyner seg av stasjonen». Det er en spissformulering, men poenget står seg. Deler av et område som i dag er regulert til samferdselsformål, foreslås omregulert til et stort kontor- og hotellbygg.

Hensikten er ikke å forbedre passasjerflyten eller byttet mellom ulike transportformer, men å finansiere deler av prosjektet gjennom kommersiell eiendomsutvikling. Det bør tåle å bli diskutert.

Da jeg skrev debattinnlegget, var det min vurdering at høyhuset og den kommersielle eiendomsutviklingen var gitt en for dominerende rolle i utviklingen av Oslo S. Bane NOR Eiendom bruker store deler av sitt tilsvar på å forklare hvorfor Oslo S trenger en oppgradering. Selskapet skriver også at de er glade for alle innspill som kom i høringen. Det er bra. For nå viser høringsuttalelsene et bemerkelsesverdig tydelig mønster.  

Det spesielle er at fagmiljøer med helt forskjellige roller og ansvarsområder peker mot den samme grunnleggende svakheten ved planen. I stedet for å gjenta mine egne argumenter, lar jeg høringsuttalelsene tale for seg selv.

Det er godt kjent at Plan- og bygningsetaten ikke anbefaler planforslaget. Etaten mener høyhuset gir for store negative konsekvenser for bylandskap, kulturminner og kulturmiljø, og at det samlet sett ikke tilfører tilstrekkelig kvalitativ merverdi. Samtidig understreker etaten at stasjonen som del av samferdselssystemet bør utvikles videre, men uten høyhuset.

Flere støtter etaten i å prioritere utvikling av samferdsfunksjonen fremfor økt kommersialisering. Akershus fylkeskommune fremmer innsigelse fordi planforslaget etter deres vurdering ikke ivaretar Oslo S som nasjonalt og regionalt kollektivknutepunkt godt nok. Galleri Oslo Utvikling kritiserer at planen prioriterer kommersielle formål foran samferdselsfunksjonen, og at finansieringsbehov ikke er en tilstrekkelig begrunnelse. Sporveien stiller spørsmål ved om Oslo S som kollektivknutepunkt faktisk har vært det førende prinsippet for planleggingen og skriver direkte at kommersielle interesser kan se ut til å gå på bekostning av stasjons- og terminalfunksjonene. Grünerløkka bydel anbefaler ikke planforslaget og støtter Plan- og bygningsetatens vurdering. St. Hanshaugen mener tomten først og fremst må løse fremtidens samferdselsbehov og advarer mot for mye kommersielt areal. NHO Transport mener planen ikke må låse muligheten for en fremtidig bussterminal.

Politiet kommer til samme hovedkonklusjon fra et helt annet faglig ståsted. De støtter en omfattende oppgradering av stasjonen, men mener den må utformes med trygghet, oversikt og drift som premiss. Samtidig advarer de mot å blande høyhuset og stasjonen slik det «helhetlige grepet» legger opp til.

Disse aktørene representerer så ulike instanser som planmyndigheter, samferdselsmyndigheter, kollektivaktører, kulturminnemyndigheter, transportbransjen, politiet og lokale folkevalgte. De begrunner kritikken ulikt, men peker på det samme spørsmålet: Har utviklingen av Nye Oslo S blitt styrt av knutepunktets behov, eller har den kommersielle eiendomsutviklingen fått bli premissleverandør?

Et annet gjennomgående tema handler om kulturmiljø og byforming. Byantikvaren, Fortidsminneforeningen og Plan- og bygningsetaten peker alle på negative konsekvenser for Østbanebygningen, Christian Frederiks plass, Paléhagen, Kvadraturen og viktige siktlinjer. Byantikvaren fraråder planforslaget sterkt og har bedt Riksantikvaren vurdere innsigelse. Dette handler om hvordan nasjonale kulturminneverdier skal forvaltes i hovedstaden når byen formes.

Flere instanser mener dessuten at beslutningsgrunnlaget ikke er godt nok. Det etterlyses bedre vurderinger av kollektivkapasitet, personstrømmer, bussterminal, kulturminnevirkninger og konsekvenser for byrommene rundt stasjonen. Når så mange fagmyndigheter mener sentrale spørsmål ikke er tilstrekkelig belyst før vedtak, bør det være en vekker.

Bane NOR Eiendom har i sitt tilsvar brukt mye plass på å forklare hvorfor Oslo S trenger en oppgradering. Men det har aldri vært sakens kjerne.

Norges viktigste kollektivknutepunkt fortjener en plan der samferdsel kommer først, så byforming og kulturmiljø som premisser, og ikke en plan der disse hensynene må vike eller tilpasses en kommersiell finansieringsmodell.

Høringsuttalelsene peker tydelig i den retningen.