Nei, Bane NOR Eiendom forsyner seg ikke av stasjonen for å tjene penger

Derfor har vi hatt et bredt opplegg for å sikre god informasjon og medvirkning, helt i tråd med anbefalte aktiviteter i en høringsperiode. Slik Bane NOR Eiendom også lovet før byrådet besluttet å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i 2025.

Vi har ikke «kjørt omfattende medvirknings- og mediekampanjer» i forbindelse med høringsperioden slik Mosebach påstår i sin kronikk, men har sørget for god informasjon om høringen, oppklart spørsmål som har kommet opp, hatt en bemannet informasjonsstand på Oslo S, folkemøte og en spørreundersøkelse på nett som over 2000 har svart på.

I tillegg har vi hatt fysiske møter med alle som har ønsket det, for å gi informasjon og ta imot innspill. Vi er glade for at det er en offentlig samtale om prosjektet da det gir oss muligheten til å forklare hvorfor vi mener høyhus er riktig, og ikke minst svare ut det viktigste spørsmålet: Hvordan skaper vi både en velfungerende stasjon og et godt byområde?

Som illustrasjonen over viser, består prosjektet av mange deler som alle bidrar til at den nye stasjonen får bedre kapasitet, større flyt, tydeligere forbindelser, mer dagslys og bedre tilgjengelighet for alle.  

Den store nøkkelen til dette er at vi river hele flytogterminalen og erstatter den med et stort innendørs stasjonstorg som sammen med de to nederste etasjene i høyhusets base vil ivareta både personstrømmene til togene og de som bruker Oslo S som gangforbindelse.

I tillegg til dagens vrimlehall i fordelingshallen skapes da et helt nytt innvendig vrimletorg med helt nye stasjonskvaliteter. Høyhuset fortrenger altså ikke det området der folk beveger seg, slik Mosebach påstår. De nederste etasjene vil fortsatt være stasjonsarealer, og høyhuset vil ligge over dette.  

Den nye utformingen av stasjonsarealene er basert på grundige personstrømsanalyser både i dagens situasjon, og med Nye Oslo S i 2040 og 2060. Her er det tatt utgangspunkt i at vi forventer at antall mennesker på stasjonen vil dobles i tiårene fremover, til cirka 300 000 hver dag. Dersom det likevel i fremtiden skulle vise seg et enda større behov for stasjonsarealer eller støttefunksjoner til stasjonen, vil basen i høyhuset gi en robust fremtidig arealkapasitet.

Bane NOR Eiendom vil eie og drifte hele bygningsanlegget, og vi vil kunne gjøre nødvendige omrokkeringer av funksjoner som venteareal, bagasjeoppbevaring, toaletter og annen service, for å ivareta funksjonaliteten til anlegget som helhet. Dette er en del av Bane NOR Eiendoms ansvar som stasjonseier, som selvfølgelig vil og skal ivaretas videre. 

Det er derfor feil påstand at vi fjerner stasjonsarealer eller at høyhuset spiser av områder der folk beveger seg slik Mosebach hevder. Høyhuset tilfører areal til stasjonsanlegget og de foreslåtte kommersielle arealene svarer også ut et behov hos de som bruker stasjonen. At de reisende ønsker kommersielle tilbud som dagligvarer, mat og drikke og annen handel og tjeneste er godt dokumentert.

Så nei – Bane NOR Eiendom forsyner seg ikke av stasjonen for å tjene penger. 

Flytogterminalen er den nyeste delen av dagens sentralbanestasjon og for å kunne rive, og dermed åpne for det store nye innvendige vrimlearealet, er det urealistisk å se for seg noe annet enn kommersiell finansiering av denne delen av prosjektet.

Gjennomføringen av denne delen av stasjonsfornyelsen er derfor avhengig av at høyhuset kan realiseres. Det debatterte grepet med å rive flytogterminalen og bygge høyhuset er derfor en viktig del av det helhetlige grepet som skaper en fremtidsrettet og velfungerende stasjon. 

Høy tetthet på Oslo S er i tråd med både statlige planretningslinjer, regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus og Oslo kommunes kommuneplan som forutsetter at Oslo skal fortettes innenfra og ut, og prosjektet bygger derfor på solide faglige føringer. Alle disse planene peker på knutepunktutvikling med høy tetthet som en viktig del av løsningen for å utvikle bærekraftige byer og steder.

Et høyhus på Oslo S med flere arbeidsplasser og optimal kollektivdekning, vil sørge for at flere reiser kollektivt, det vil understøtte statens investeringer i infrastruktur og ikke minst vil folk få en enklere reisehverdag. I tillegg forutsettes det å etablere kultur- og servicetilbud som bidrar til liv, aktivitet og økt trygghetsfølelse på stasjonen – også utenfor rushtiden.  

Gjennom de ulike delene av prosjektet Nye Oslo S åpnes den markante nord-sørgående aksen gjennom stasjonen og knytter Grønland, Vaterland, Bjørvika og Barcode tettere sammen. Av 2000 respondenter på vår spørreundersøkelse svarer 900 at de benytter sentralbanestasjonen som gjennomgangsakse. Dette understøtter at grepet med den nord-sørgående aksen er svært viktig, og videre at prosjektet er et viktig byutviklingsgrep.

Når Mosebach spør hva som er prosjektets kvalitative merverdi (ref. høyhusstrategiens føringer) er det nettopp dette byutviklingsgrepet som sammen med utvikling av, en fremtidsrettet Sentralstasjon for Oslo og oppgraderingen av Christian Fredriks plass som svarer ut dette.

Vi er enige i at høyhuset vil påvirke bylandskapet og siktaksen fra slottet. Det fremgår av plansaken. Et høyhus vil alltid synes fra byen rundt, det ligger i sakens natur, og vi er ydmyke i forhold til at endringer i bylandskapet bør diskuteres. Vi er imidlertid uenige i vektingen, og at siktakser automatisk skal være førende over andre sentrale målsettinger om bærekraftig byutvikling og høy tetthet ved knutepunktene.

I planarbeid er det tilnærmet alltid behov for å veie ulike konsekvenser og effekter opp mot hverandre, så også i dette forslaget. Bane NOR Eiendom mener at et høyhus som gir bærekraftig byutvikling med flere kollektivreisende, sentral plassering av nye arbeidsplasser, en robust arealsituasjon for stasjonen i overskuelig fremtid og en mulighet for å finansiere et velfungerende bygulv som binder sammen byområdene rundt må vektes tungt. Derfor er dette vårt forslag.  

Det er imidlertid våre folkevalgte som skal behandle planforslaget og som tar beslutninger på selvstendig grunnlag. De vil gjøre en samlet vurdering av behovet for utvikling av Oslo S, verdien av høyhuset og konsekvensene for byen, og gjennom det beslutte den fremtidige utviklingen av sentralbanestasjonen.

Dette er demokrati i praksis – ikke trusler. Men det er viktig at det blir riktig, og at det endelige planforslaget belyser alle faktorer. Derfor er vi oppriktig glade for alle innspill og meninger som er kommet, både om funksjon, form og arkitekturen i det hele og vi gleder oss til å vurdere alle innspillene inn i de videre prosessene og gjøre vårt ytterste for å oppklare og klargjøre alle bekymringer og feil forståelser i dette enormt viktige løftet for stasjonen og byen.

Kristin Haug Lund, prosjektdirektør, Bane NOR Eiendom

Hanne Sophie Solhaug, prosjektleder Nye Oslo S, Bane NOR Eiendom