Meninger / Debatt
Fossen på villspor
Av Amund M. Rolfsen
De Syv – og byen som binder dem sammen
De syv sentrumsområdene i Oslo kan ikke forvaltes optimalt uten et langt sterkere samarbeid, skriver Øystein Aurlien.
Av Øystein Aurlien
De syv sentrumsområdene i Oslo kan ikke forvaltes optimalt uten et langt sterkere samarbeid, skriver Øystein Aurlien.
Av Øystein Aurlien
Det var en gang en bokkafé. Skilt fra Hausmannsgate i Oslo.
Foto: Runar EggesvikEn indeks peker fremover. Det ligger i selve ordet. Ikke tilbake mot det som er målt og dokumentert, men fremover mot det som kan bli bedre – hvis vi vet hva vi har, og forstår hva vi holder på å bygge.
Oslo sentrum er ikke ett sted. Det er De Syv – syv sentrumsområder med hver sin egenart, sine styrker og sine fortellinger: Bjørvika, Grønland, Vika, Hausmannsområdet, Hammersborg, Kvadraturen og Tullin. Til sammen tegner de et sentrum som er mangfoldig, lagdelt og levende. Hver av dem skiller seg tydelig fra de andre. Summen av disse identitetene er det som faktisk utgjør Oslos samlede sentrumsidentitet – noe som bare oppstår når vi evner å se helheten, ikke bare enkeltdelene.
Da Oslo Stedsindeks 2026 ble presentert i vinter fikk vi for første gang et empirisk grunnlag for å forstå disse forskjellene systematisk. Langs fem dimensjoner ble Stor-Oslo-befolkning og beboere bedt om å vurdere hvert av områdene. Det ble et kvalitetskart over komplementære styrker.
Ett av de mest interessante funnene gjelder Hausmanns (som vi gir som samlende navn for Hausmannsområdet og Youngstorget). Blant befolkningen oppfattes dette som et av byens sterkeste kulturområder, men svakt på profil og omdømme. Folk bruker stedet. De kjenner gatene, konsertstedene og restaurantene. Men de vet ikke hva det heter der. Det er et område uten navn – og uten navn er det vanskelig å bygge stolthet eller samle innsats.
Men Hausmanns er ikke bare ett av De Syv. Det er også et viktig geografisk knutepunkt. Det forbinder Grønland i øst med Tullin i vest, inntil Hammersborg. Her oppstår byliv i spennet mellom gammelt og nytt. Uten et etablert navn og en bevisst stedsfortelling forblir denne rollen usynlig – og en usynlig rolle kan ikke forvaltes.
Øystein Aurlien jobber med bylivs- og stedsorganisering i Oslo. Han har etablert Tullinsamarbeidet, tatt initiativet til Oslo Stedsindeks og er sentral i Hausmannsinitiativet.
Foto: privatTullin er et godt eksempel på det samme. For få år siden fantes ikke «Tullin» som stedsbegrep i folks bevissthet. I dag er det på kartet, ikke bare fysisk på mange kart, men også som et område med en tydelig identitet knyttet til kunnskap, kultur og byliv. Oslo Stedsindeks 2026 bekrefter at Tullin har en sterk kulturprofil, men at mange ennå ikke er klar over det. Det viser at stedsidentitet kan bygges, og at det kan skje raskere enn man tror – når noen tar ansvar for fortellingen.
Det er bakteppet for Hausmannskonferansen, som arrangeres for første gang 12. mai på Vega Scene. Her samles lokalt kulturliv, næringsliv og offentlige aktører med håp om å begynne en felles samtale om hva dette området er, hva det kan bli, og hvordan kommune og næringsliv kan gå sterkere sammen om å utvikle det. Det handler ikke om å forandre Hausmanns, men heller hvordan rendyrke de kvalitetene som gjør området ekte og unikt.
De Syv kan ikke forvaltes optimalt uten et langt sterkere samarbeid. Organisert samarbeid må bygges på tvers; mellom gårdeiere og kulturaktører, mellom kommunale etater og næringsliv, mellom de som tegner byen og de som bruker den. Og det krever at noen tar ansvar for historiefortellingen – ikke som markedsføring, men som grunnlag for felles innsats.
Oslo Stedsindeks skal gjennomføres på nytt i 2027, med De Syv som et rammeverk og med ytterligere datakilder. Da vil det bli en Sentrumsindeks, der vi kan se endringer over tid og få et felles verktøy for å legge planer for fremtiden.
For en indeks peker fremover.
Spørsmålet er om vi som by evner å følge retningen den viser.
