Forstår Statsbygg hvilken påvirkningskraft de kunne ha hatt?

I en tid med stor misnøye og diskusjon rundt våre bygde omgivelser, hvilken posisjon skal Statsbygg ta som byutvikler i årene fremover, spør Henrik Flåte Poulsson.

Av Henrik Flåte Poulsson

I en tid med stor misnøye og diskusjon rundt våre bygde omgivelser, hvilken posisjon skal Statsbygg ta som byutvikler i årene fremover, spør Henrik Flåte Poulsson.

Av Henrik Flåte Poulsson
Henrik Flåte Poulsson

Henrik Flåte Poulsson er prosjektleder og arkitekt i Powerhouse Company.

Foto: Torleif Kvinnesland
>

Når Arkitektur oppsummerer debatten «Mer enn stygt og pent», arrangert av Bygg Arena under Arendalsuka, blir administrerende direktør i Statsbygg, Øystein Børmer, sitert to ganger.

Begge sitatene er en direkte ansvarsfraskrivelse hva gjelder «pent-delen» i stygt og pent. Kanskje var det derfor journalisten valgte ut nettopp disse sitatene, og kanskje hadde Børmer også mer oppløftende innspill i debatten som ikke kom med i sammendraget.

Likevel er hans gjengitte ordvalg så alarmerende at de fortjener en kort kommentar.

Har Børmer forstått hva rollen som statlig byggherre innebærer?

>

Sitat 1:

«Et byggeprosjekt er et enormt kompromiss mellom mange hensyn og aktører. Jeg tror som statlig byggherre at vi har ganske mange vellykkede bygg, men vi kan bli enda flinkere til å vekte opp hensyn til utvendige kvaliteter. Men vi bygger jo disse byggene for dem som skal være inni dem, sier Børmer.»

At bygningene bygges hovedsakelig for dem som er inne i dem er et utsagn som vitner om mangelfull forståelse av ansvaret som ligger i å forvalte milliarder av skattekroner til bygging av offentlige bygninger. Disse bygningene er ikke forbeholdt leietakeren, de er en del av våre felles omgivelser og det burde være klinkende klart at bygningene bør tilby noe positivt til allmennheten og omgivelsene, enten det står i bestillingen Statsbygg har fått eller ei.

Om ikke Statsbygg, som bygger på vegne av oss alle, ønsker å skape gode eksempler på arkitektur og byrom, hvordan kan vi da forvente at kommunene eller de private aktører skal ta dette ansvaret? Det kan også tenkes at arbeidstakerne i bygningene vil oppleve dem fra utsiden hver eneste dag når de kommer på jobb.

Jeg tror det har en positiv påvirkning på disse menneskene at arbeidsplassen deres er en bygning de kan like og være stolte av, også på utsiden. 

Sitat 2:

«Det er kommunen som må ta ansvar for byutviklingen. Det er helheten som skaper eller ikke skaper det gode nabolaget – det kan ikke jeg med mitt ene bygg ta ansvar for alene.»

Størrelsen alene er et godt nok argument for at mange av Statsbyggs prosjekter er byutvikling. Et stort offentlig byggeprosjekt har enorm påvirkning på nabolaget det bygges i. En kommune kan vedta reguleringsplaner som legger til rette for god byutvikling, men til syvende og sist har Statsbygg som byggeherre en mye større påvirkningskraft på den endelige kvaliteten i sitt eget byggeprosjekt, og dets positive eller negative innvirkning på omgivelsene rundt.

Sitatet kunne vært: «Det er helheten som skaper det gode nabolaget, og Statbygg satser på å styrke kompetansen internt for å kunne være en positiv drivkraft og medspiller i byutviklingen som skjer i og rundt alle våre prosjekter. Om kravsspesifikasjonen sier ti tusen kvadratmeter, med kantine og (favoritt-) arbeidsplasskonseptet «ringer i vannet», så forstår vi at ringene strekker seg langt utenfor sikkerhetsslusen i resepsjonen, og vi tar dette samfunnsansvaret på alvor. Statsbyggs prosjekter skal være motorer i god byutvikling.»

I en tid med stor misnøye og diskusjon rundt våre bygde omgivelser, hvilken posisjon skal Statsbygg ta som byutvikler i årene fremover?

Skal vi få park i regjeringskvartalet, eller vil den viktige, grønne forbindelsen forbli riggplass frem til 2032?

>
>
>