Gategrunnsleie som verktøy for en tryggere og bedre by

Vi har gjort det før, og det har fungert

Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening har sin historie tilbake til 1964, da butikkene gikk sammen for å få julebelysning i gata. I 1988 startet foreningen med to bilfrie lørdager, en tradisjon som har blitt sterkere år for år.

De første årene hadde foreningen en avtale med Oslo kommune der de slapp å betale gategrunnsleie for disse. Det gjorde at butikkene og serveringsstedene fikk et insentiv til å melde seg inn. I 2012 greide de også å samle inn 13,5 millioner kroner til granitt, da Oslo kommune gjennomførte sitt omfattende opprustningsprosjekt for gata. 300 butikker og serveringssteder er nå medlemmer av foreningen.

Da nye Tøyen Torg ble åpnet til julen 2018 ble det også etablert en egen forening for å løfte Tøyen. I forbindelse med opprustningen av torget fikk næringslivet der gratis gategrunnsleie i fem år. Da Tøyen Torgforening ble stiftet våren 2019 ble det samarbeid med bydelen om å forsøke bruke gategrunnsleie som verktøy for å sikre videre engasjement fra det lokale næringslivet og nabolaget.

Statens vegvesen ga gratis gategrunnsleie i tre år, da de sommeren 2024 stengte Pilestredet og startet arbeidet med senkingen av Hammersborgtunnelen. Sammen med prosjektet Galleri Epsilon har dette bidratt til et fantastisk byliv. Etter gjenåpningen i 2027 har veivsenet gjort en avtale med Bymiljøetaten i Oslo om å forvalte avtale om gategrunnsleie her.

Vederlagsfrihet eller verdiøkning?

Kommunen har et konkret, billig virkemiddel for å oppnå mange av målene sine om økt samspill og samarbeid. Kommunen kaller det selv «vederlagsfrihet». Jeg velger å kalle det «verdiøkning».

Her er tre konkrete grep Oslo kommune kan benytte, og som bør beskrives i de nye forskriftene:

– Gratis gategrunnsleie i tre døgn for virksomheter som er medlem av en lokal stedsorganisasjon.

– Fritak for gategrunnsleie i gater og byrom der kommunen og politiet i samarbeid med en lokal stedsorganisajon mener det er behov for trygghetsskapende tiltak.

– Hjemmel for tidsavgrensede forsøksordninger, der kommunen og lokale stedsorganisasjoner i samarbeid kan bruke gategrunnsleie og annet for å utvikle nye modeller.

Dette krever samarbeid på tvers av byrådsavdelingene, men det er jo akkurat dette kommuneplanens samfunnsdel etterlyser.

Ingen nye lover trengs, kun en bestilling

I Sverige har de nå fått ny lovgivning for områdesamarbeid. De fleste andre land har lovgivning for «Business Improvement Districts» og «Community Improvement Districts». Det ser fortsatt ut som dette vil ta litt tid i Norge.

Vi kan samtidig bruke eksisterende virkemidler i Oslo, slik som forskrift for gategrunnsleie, til å løse mange av de flokene og målene kommunen selv har besluttet. Det kreves ikke ny lovgivning.

Det er ingen juridiske hindringer for å gjøre dette, og det koster ikke så mye. Det handler bare om litt vilje.

Tullinsamarbeidet, som jeg selv har vært med på å etablere, er et bevis på at bransjeuavhengig organisering også fungerer for Oslo sentrum. Majorstuen og Bogstadveien har vist vei. Det har også Tøyen Torgforening, selv om sistnevnte ble nedlagt i 2024. Det var ikke fordi modellen ikke fungerte, men på grunn av manglende kommunal oppfølging.

Oslo har nå en ny prisliste på bordet, et vedtak om å styrke sentrum, et byråd som er tydelig på at de ønsker å styrke næringsliv og kultur, og aktører som ønsker å bidra.

Det er bare å legge dette sammen.