Meninger / Debatt
Blir det noe liv i dette strøket, da?
Av Rasmus Reinvang
Gudmund Stokke: Jada, det blir masse liv!
Med de gitte forutsetninger av ny og gammel bebyggelse, mangfold i funksjoner, med regjeringskvartalet og private aktører som motor mener jeg Rasmus Reinvang kan se fremtiden lyst i møtet, skriver RKV-arkitekten.
Av Gudmund Stokke
Med de gitte forutsetninger av ny og gammel bebyggelse, mangfold i funksjoner, med regjeringskvartalet og private aktører som motor mener jeg Rasmus Reinvang kan se fremtiden lyst i møtet, skriver RKV-arkitekten.
Av Gudmund Stokke
Arkitekt Gudmund Stokke foran A-blokka i det nye regjeringskvartalet.
Foto: Morten KrogvoldDen 7. september la Rasmus Reinvang ut en fin og nyansert kommentar om fremtidens liv på Hammersborg, med det underliggende spørsmålet om hvorvidt regjeringskvartalet vil bidra til bylivet.
Jeg har arbeidet med planlegging og prosjektering av regjeringskvartalet siden 2014, og har i alle disse årene vært opptatt av byliv. Tradisjonelt tenker vi på byliv som plasser og gater hvor det er et bredt tilbud av butikker, serveringssteder og kulturarenaer og som vrimler med mennesker, men byliv er også steder som er rolige og mer kontemplative, som innbyr til opphold og rekreasjon.
Spillet mellom disse ytterpunktene kan vi kalle byens puls. Regjeringskvartalets indre er et sted i byen som inviterer folk inn til opphold i en rolig og fredelig oase i kontrast til det intense bylivet i Torggata, Karl Johan og Bjørvika.
Bydelen rundt regjeringskvartalet vokste organisk gjennom mange tiår, og etter hvert dannet broer, tuneller og bygninger en stor propp som begrenset tilgjengeligheten for gående og syklende fra øst og vest.
Et sentralt byplangrep for regjeringskvartalet er å åpne opp den tidligere ganske lukkede bydelen ved å legge til rette for at folk trekkes inn i, og gjennom, området.
Alle vil komme i nærkontakt med husene til den utøvende statsmakt – regjeringen. På den måten besvares Stoltenbergs ord under minnegudstjenesten etter 22. juli: «Vi skal møte terroren med mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.»
Det blir hyggelige og trygge byrom å oppholde seg i og bevege seg gjennom. Det etableres nye og forbedrede grønne gateløp, og en ny solrik park. Johan Nygaardsvolds plass er regjeringskvartalets hovedadkomst og publikumsplass, hvor også minnestedet og 22. juli-senteret ligger. Einar Gerhardsens plass er «hjertet» i regjeringskvartalet, en intim plass som gir personalinnganger til de fleste departementene og regjeringens gjestesenter, der kunst og sitteplasser innbyr til opphold.
Slik inviteres folk inn i området og det skapes nye forbindelseslinjer som gir et bredt belte av byutvikling på Hammersborg og resten av nordre del av Oslo sentrum. Det er et helhetlig konsept for bydelen hvor Regjeringsparken nord for bebyggelsen i regjeringskvartalet gir plass for nytt byliv innen kirke, kultur, servering og hotell på nordsiden. Blant annet kommer en restaurant med uteservering i tilknytning til A-blokken.
At tidligere byplansjef Ellen de Vibe kaller dette livgivende grepet for byødeleggelse er vanskelig å fatte.
Bygningskonseptet for regjeringskvartalet svarer på oppgaven fra regjeringen om å skape en arena for samhandling mellom departementene. Begrunnelsen er at regjeringen i stigende grad skal håndtere fornyelse og reform i store samfunnsoppgaver. Det krever sterkt tverrfaglig samarbeid mellom departementene. Dette i motsetning til silotankegangen som har vært og er rådende i de fleste lands regjeringer, sikkert også i Norge.
Løsningen i det nye regjeringskvartalet er et sammenhengende gangstrøk i 2. etasje, med kort vei fra alle departementskontorer til konferansesenter, møtearealer, auditoria, samlingssal, kantine, kaffebar, ja kort sagt alle fellesfunksjoner.
Lunsj i det grå: Ansatte i regjeringskvartalet har allerede tatt i bruk uterom i spisepausene.
Foto: Gudmund StokkeDet blir en arena for samhandling mellom departementene som legger til rette for effektivt arbeid og gode helhetlige løsninger, noe som også vil styrke demokratiet.
Selv om første byggetrinn er tatt i bruk er ingen av de nye øst-vest forbindelsene åpnet. Det er først når de står ferdig vi til fulle får se bylivseffekten av det nye regjeringskvartalet. Det kommer til å være liv nok uten de departmentsansatte skal tvinges til å gå ut av huset for å besøke andre departementer.
Med de gitte forutsetninger av ny og gammel bebyggelse, mangfold i funksjoner, med regjeringskvartalet og private aktører som motor mener jeg Rasmus kan se fremtiden lyst i møtet.
Det blir masse liv i regjeringskvartalet, og på Hammersborg.
