Meninger / Debatt
Gudmund Stokke: Jada, det blir masse liv!
Av Gudmund Stokke
Høyres arkitekturbløff
Oslo Høyre surfet på en arkitektur-bølge i valgkampen, men når det kommer til stykket, er det utbyggernes frihet til å bygge som de vil som veier tyngst. Høyre har nå bevist at de verken vil eller tør, skriver Herman Søndenaa (MDG).
Av Herman Søndenaa
Oslo Høyre surfet på en arkitektur-bølge i valgkampen, men når det kommer til stykket, er det utbyggernes frihet til å bygge som de vil som veier tyngst. Høyre har nå bevist at de verken vil eller tør, skriver Herman Søndenaa (MDG).
Av Herman Søndenaa
Innleggsforfatteren er 5. kandidat for Oslo MDG.
Foto: MDGDa Høyre tok over makten i Oslo, var det med store ord om byens estetikk. Tidligere byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen lovet at Oslo skulle få vakrere bygg. I et intervju med Arkitektur gikk han langt i å love at kommunen nå ville ha mot til å si nei til "stygge bygg" basert på utseende, og han var tydelig på at den nye arkitekturveilederen var et arbeid som til slutt skulle vedtas av bystyret.
Nå ser vi imidlertid hva Høyres arkitekturpolitikk faktisk er verdt i praksis.
Den nye byråden for byutvikling, Anita Leirvik North, har nemlig bestemt seg for å nærmest parkere hele arkitekturveilederen. I et nylig svar til oss i MDG, og i et notat til Byutviklingsutvalget slår hun fast at hun snur om lovnaden om at veilederen skal vedtas av bystyret.
Veilederen vil i stedet kun bli presentert for politikerne som en orienteringssak, og gjemt bort på PBE sine nettsider.
Enda mer alvorlig er det at byrådet nå fullstendig snur ryggen til lovnadene om å stille estetiske krav. North presiserer at det ikke skal stilles krav om å legge veilederen til grunn i plan- og byggesaker. Den skal heller ikke gi grunnlag for å avslå byggeprosjekter på bakgrunn av utseende etter plan- og bygningslovens § 29-2, også kjent som skjønnhetsparagrafen.
Kontrasten til forgjengeren er slående. Mens jeg faktisk opplevde at James Stove Lorentzen var genuint engasjert i byens arkitektur og tok debatten på alvor, viser den nye byråden en helt annen holdning. Det er åpenbart at Anita Leirvik Norths bakgrunn fra utbyggerbransjen nå gir et kraftig utslag.
For utbyggerne er det selvsagt langt mer behagelig med en veileder som er tannløs, og som man slipper å forholde seg til som et forpliktende politisk vedtak.
Nylig fremmet vi i MDG seks forslag til en ny og offensiv arkitekturpolitikk for Oslo. Vi foreslo blant annet å opprette en byarkitekt som egen etat, utarbeide en fasadeplan, en oppdatert gatenormal og å fjerne asfalten fra fortau i den tette byen. Forslaget vårt ble avvist. Argumentet fra James Stove Lorentzen den gang, var at det arbeidet han allerede hadde satt i gang ville svare ut våre bekymringer.
Nå vet vi at dette rett og slett var en bløff. Høyre har tydeligvis ingen intensjon om å bruke arkitekturveilederen til å faktisk kreve stedstilpassede, vakre bygg, eller å si nei til dårlige prosjekter som trekker ned bymiljøet.
Det hele koker ned til det som synes å være Høyres egentlige standpunkt. De mener i bunn og grunn at det ikke er en kommunal oppgave å mene noe om arkitektur. De surfet på en arkitektur-bølge i valgkampen, men når det kommer til stykket, er det utbyggernes frihet til å bygge som de vil som veier tyngst.
Oslos innbyggere fortjener at vi folkevalgte tar byens fasader, vårt felles allemannseie, på alvor for å sikre bedre bymiljøer. Det krever at vi som lokalpolitikere tør å stille krav, ta debatten inn i bystyresalen og fatte konkrete vedtak.
Høyre i Oslo har nå bevist at de verken vil eller tør.
