Med kjærlighet for åpne førsteetasjer og det gamle løytnantshjerte

Kalenderen viser 2023 og bygården ved Gamlebyens nye store grønne hjerte, Klosterenga park, skal bytte vinduer - som mange andre gårder i Oslo. Ved den oppgraderte parken ligger også Klosterenga Økologiboliger fra 2000. Et flott boligprosjekt med fokus på de grønne verdiene, og en påminnelse om at måten vi bygger boliger på har endret seg de siste 100 år.

I løpet av årene har bakgårdene endret seg med samfunnets utvikling. Utedassene er byttet ut med bakgårdshager. Man må vel kunne si det har gått fra drittlukt til en blomsterduft av syrin i juni.

Bygården og nabogården har de siste årene fått balkonger og blitt med i artikkelen til Byplan Oslo; «Drømmen om balkong» fra 2018. I denne prosessen fikk leilighetene oppover i etasjene innvilget balkonger, men det ble avslag på franske balkonger ut fra leilighetene i første etasje. Disharmoni og privatisering av fellesareal var svaret fra BYA. 

Nå har man høstet erfaringer med bruken av bakgårdshagene etter at de nye balkongene kom i hus. De har mer blitt en slags sjablong mellom naboenes balkonger og vinduer som stadig oftere har gardinene igjen. De gamle rosene og hvite løyntnantshjertene får lite kjærlighet, da det ikke er så mange som lengre bruker hagene mellom murgårdene på gul liste.

Folk synes forståelig nok at balkongene frister mer og for de i første etasje har interessen dalt med dårlig tilgang fra porten i gaten og mange tilskuere fra VIP-balkongplass. Ja, for balkonger privatiserer bakgården uavhengig etasje. Nye siktlinjer kommer med nye balkonger, men hovedpoenget er likevel at det bidrar til trivsel og det gode liv i byen utendørs. Flere blir kanskje boende lengre i bygårdene og tar bedre vare på de vernede murgårdene.

Når nå Oslos over 100 år gamle murgårder vurderer å bytte ut gamle vinduer for å spare energi er tiden inne for å spørre igjen: kunne PBE og BYA vurdere å gi mer lys, trivsel og smaken på det gode uteliv til beboere i de mange førsteetasjene også?

Som kjent avtar lysinnslippet jo lengre ned i bygårdene man har leiligheter ut mot de trange gårdsrommene. De i første etasje sitter klare til å ta i bakgårdshagene mer i bruk og vil helt sikkert gjerne bidra til det grønne bakgårdslivet PBE drømmer om. Det gir livsglede å få komme ut i den felles lille hagen. Naboene oppover i etasjene vil ikke lengre bare kunne hvile øynene på vegetasjonen som blomstrer i juni, men hager som kanskje vil være mer i bruk av naboene med alt det innbærer av sosiale dimensjoner. Ja, kanskje de ville bli fristet til å komme ned med en kopp kaffe.

Nye bygg høster mye kjeft og lite skryt om dagen med arkitekturopprørets blikk 100 år tilbake, men en ting skal Klosterenga økologiboliger og andre moderne boligprosjekter ha: De gir i mange tilfeller leilighetene i førsteetasje med dårligst lysinnslipp direkte tilgang til bakgårdslivet.

Livet i mange gamle murgårdene forsetter og disse skal snart murpusses, vindubyttes og males etter byens fargeveileder for milioner av kroner etter både arkitekturopprøret og byantikvarens ønsker. Men drømmen om franske balkonger ut i bakgårdshagene forblir kanskje bare med drømmen. Beboerene i første etasje titter ut vinduet til bakgårdene sine med gamle hvite løyntnantshjerter frem til BYA endrer mening om bakgårdsfasaden.

Landskapsarkitekten er helt sikker på at en godkjenning fra etaten vil gi aktive førsteetasjer og nytt liv i flere dimensjoner i Oslos mange bakgårdshager. Det felles målet må være at folk blir boende også i byens førsteetasjer. Og kanskje sikrer den sosiale, økologiske og økonomiske bærekraften i Oslos mange vakre murgårder fra 1890-årene.

Nå dufter bakgårdssyrinen i Oslo, god sommer!