Overdrevne tryllestaver i en skiftende økonomi

KI er ingen magi eller tryllestav. Samtidig som teknologien endrer de økonomiske rammebetingelsene for arkitektfaget, blir det stadig viktigere å forstå hvordan den fungerer, skriver Carlos Henriquez.

Av Carlos Henriquez

Carlos Henriquez er arkitekt MNAL, pedagog og forfatter av boken «The Pocket AI Governance Guide».

Foto: privat

Det har vært stadig mer interessant å følge debatten om kunstig intelligens (KI) som begynte i Arkitektur på forsommeren.

Fra de klart innovasjonsdrevne ideene til Jakob Strømann-Andersen i Henning Larsen, via Knut Folstads kritikk av teknologisk optimisme, til Bruno Giussanis innbygging av en bredere sosial kontekst.

Alle disse synspunktene har sin verdi, men jeg tror debatten ofte tillegger teknologien en større rolle enn den har, samtidig som den ignorerer de økonomiske drivkreftene som driver den.

Det som ikke kan nektes, er at verden har forandret seg, og at det er svært vanskelig å være en fisk som svømmer mot strømmen.

Boblen fortsetter å vokse

I det siste har vi sett tegn på at KI til syvende og sist kan være en boble som står i fare for å sprekke i nær framtid. Dette er ikke noe å feire, da konsekvensene kan bli en alvorlig økonomisk krise, særlig når KI-relaterte investeringer nå utgjør en betydelig del av den amerikanske økonomien.

Uansett har konsulentselskapet Gartner spådd at rundt 70 % av agentiske KI-initiativer i bedrifter vil mislykkes innen 2029. Det er kanskje ikke så overraskende når man tror at det å «prompte» er en forretningsmodell i seg selv.

Dette blir en selvkorrigerende effekt som kommer til å rette opp mange av feilene vi ser i dag. Men jeg ville vært varsom med å tro at dette er en ny bevegelse som ønsker å fremme mennesket framfor maskinen.

Spillet har utvilsomt forandret seg, og det kommer til å fortsette i sin nåværende form også framover. Vi kan prøve å motstå, men kundene våre vil til syvende og sist foretrekke lavere produksjonskostnader. Valget blir enda lettere å ta i nedgangstider.

Men valget om å bruke KI handler ikke bare om økonomi, men også om å holde seg konkurransedyktig, og enda viktigere: Å ruste seg bedre mot den kommende bølgen av hjernevaskende søppel som teknologien også vil bli brukt til å generere.

For den som ikke kan noe, er alt en tryllestav

Hadde det vært så lett å erstatte mennesker i en bedrift med KI, tro meg, så ville noen allerede ha gjort det. Vi vet at Klarna prøvde (og mislyktes), og det er neppe pengemangel som står i veien.

Problemet er at teknologien rett og slett ikke er der, uansett hva markedsføringsbrosjyrene måtte påstå.

I tillegg er KI-tjenester ikke særlig skalerbare. Jo mer de brukes, desto dyrere blir de å drifte. Når dette er sagt, er det vanskelig å ikke tenke på de potensielle kløftene som kan åpne seg mellom dem som har tilgang til teknologien, og dem som står utenfor.

Det å ikke bruke teknologien handler ikke lenger bare om å holde seg oppdatert. Hvis du aldri har brukt en KI-modell, kan du fort bli ledet til å tro at den ikke gjør feil, og at den ikke kan brukes til å generere misvisende opplysninger. Det er derfor viktig å bruke teknologien selv for å knuse mytene rundt den og forstå hva som faktisk kan gjøres.

Hvordan skal praksisen utformes i framtiden? Det tør jeg ikke si, men jeg liker Bjørn Stærks kommentar i Arkitektur 1/24: «Ser du denne tryllestaven her?»

Når det gjelder tryllestaver, finnes det jo bare én måte å finne ut om det er en ekte tryllestav eller bare en pinne på: Å svinge den, mumle noen magiske ord og se hva som skjer.

Mange mister tilliten til KI ganske raskt etter den første testen.