Meninger / Debatt
Mellom himmel og jord
Av E.C. Forfang
Nostalgi er et elendig byplankart. Hvis vi gjør historien til den eneste malen for fremtidens Trondheim, kveler vi god samtidsarkitektur og ender opp med sjelløse kulisser.
Nostalgi er et elendig byplankart. Hvis vi gjør historien til den eneste malen for fremtidens Trondheim, kveler vi god samtidsarkitektur og ender opp med sjelløse kulisser.
Bendik Løkken er bachelorstudent ved Leeds Beckett University.
Foto: PrivatHar du noen gang gått fra den lune sjarmen på Bakklandet eller Lademoen, og rett inn i et nybygd boligfelt med glatte betongvegger og øde gaterom? De fleste av oss kjenner på den samme tanken: Hvorfor kan vi ikke bare bygge sånn som før?
Det er lett å forstå at mange drømmer seg bort til de tette kvartalene fra 1890-tallet. De varierte fasadene, de mange inngangsdørene og de trygge bakgårdene gir en urban kvalitet vi altfor sjelden ser i dagens utbygginger. Men svaret på savnet er ikke å kopiere 130 år gamle murgårder.
Sannheten er at samfunnet har tatt et gigantisk sprang videre. Som Byarkitektens rapport tydelig viser gjennom et klassisk Lademoen-kvartal: Dagens ufravikelige krav til universell utforming, rullestoltilgang, dagslys, brannsikkerhet, lekearealer og teknisk infrastruktur lar seg rett og slett ikke presse inn i historiske formater. De gamle bygårdene hadde hverken heis, solfylte bakgårder eller dagens bokvaliteter.
Trondheim er en moderne kunnskaps- og teknologiby. Vi kan ikke bygge oss inn i et historisk museum og late som om samfunnet har stått stille.
Den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas har advart mot det han kaller «The Identity Mousetrap» – identitetens musefelle. Det er fellen en by havner i når den knytter identiteten sin så sterkt til én bestemt historisk epoke at alt nytt blir møtt med mistenksomhet.
Trondheims sjel er ikke begrenset til trehusbebyggelse og murgårder. Den formes like mye av NTNU, teknologimiljøene, studentene, industrien og mangfoldet av mennesker som skal bo her i morgen. Vern av kulturarven er livsviktig, men vern må aldri bli et diktat om at fremtiden skal se ut som fortiden.
Betyr dette at vi skal applaudere alt som reises av betong og glass i Trondheim i dag? Overhodet ikke!
Mye av kritikken mot nye boligområder er knallhard og berettiget. På Lade og andre utbyggingsfelt ser vi triste, sjelløse blokker, lukkede førsteetasjer og endeløse vegger som vender ryggen til byen. Dette er det Koolhaas kaller «The Generic City» – den anonyme standardbyen der alt særpreg viskes ut.
Men her står vi i en falsk skvis: Svaret på sjelløse betongkasser er ikke å kle opp nye bygg i falsk stukkatur, plastornamenter og historiske kulisser. Løsningen er å slutte å godta dårlig arkitektur og i stedet kreve modig og god samtidsarkitektur.
Så, hva er det egentlig vi elsker med de gamle kvartalene? Det er ikke alle dekorasjonene, men det pulserende gatelivet: Mange innganger, varierte fasader og et tydelig skille mellom gate og bakgård.
Det er disse prinsippene vi må overføre til dagens byutvikling. Ved å løse tekniske krav og fellesarealer på nabolagsnivå, fremfor å tvinge alt inn på hver enkelt tomtekant. Da kan vi bygge tettere, grønnere og mer variert uten å havne i den generiske fella.
Våre forfedre kopierte ikke sine forfedre. De bygde ut fra sin tids muligheter og behov. Det bør vi også gjøre. La oss verne Lademoen og Bakklandet med stolthet, men la oss bygge et Trondheim for 2000-tallet som står støtt på sine egne bein.
Meninger / Debatt
Av E.C. Forfang
Meninger / Debatt
Av Nora Ulrikke Andersen
Meninger / Debatt
Av Karoline Kolstad Heen
Meninger / Debatt
Av Ulf Andenæs
Meninger / Debatt
Av Ketil Moe
Meninger / Debatt
Av Gina Marie Nilsen