Velkommen til ROBEK-arkitekturen

Det er lov å drømme, men trolig vil Tromsøs dårlige økonomi først og fremst føre til at arkitekter og landskapsarkitekter mister en stor oppdragsgiver, skriver Elin Delmar.

Av Elin Delmar

Det er lov å drømme, men trolig vil Tromsøs dårlige økonomi først og fremst føre til at arkitekter og landskapsarkitekter mister en stor oppdragsgiver, skriver Elin Delmar.

Av Elin Delmar

Elin Delmar er master i arkitektur hos Asplan Viak i Tromsø, og fast medlem av Arkitekturs spaltistkorps.

Foto: privat

I skrivende stund er det bare dager siden Tromsø kommune offisielt kom seg inn på ROBEK-listen. Det var ikke noen overraskelse, vi har sittet som på nåler og ventet på beskjeden. Nå er det offisielt!

Kommuneøkonomien har vært i fritt fall i år, og det har stadig blitt rapportert om driftsunderskudd, om manglende kontroll og om penger som ingen vet hvor har havnet. Det har bare vært er spørsmål om tid før vi skulle ønskes velkommen inn i ROBEK-varmen, og dermed følge kommuner som Kragerø, Vadsø og Røros på den notoriske listen.

ROBEK – Register om betinget godkjenning og kontroll – er der kommuner havner når økonomien er i så stor ubalanse at de må inn under statlig kontroll. Tromsø kommune er innmeldt siden de drifter med mer enn 3% underskudd. Nå får ikke kommunen ta sine egne beslutninger, nå skal statsforvalteren ta beslutninger om årsbudsjettet, låneopptak og langsiktige leieavtaler.

I realiteten vil dette lede til prosjekter satt på pause og høyst sannsynlig en innstramming av kommunale tjenester. Sannsynligvis blir både arkitektur, byutvikling og infrastruktur skjøvet nedover på prioriteringslisten. Og ja, visst må skole og omsorg prioriteres, men Tromsø er en by som trenger mye, mye mer enn hva den har fått så langt når det gjelder arkitektur og byutvikling.

Men det er lov å drømme. Kanskje, så sitter det noen der på andre siden, som nå har kontroll på pengesekken, som ser hvor viktig god arkitektur og byutvikling er for å drifte en kommune effektivt og bærekraftig?

Kanskje, til forskjell fra kommunen, er det noen som ser hvor viktig det hadde vært for Tromsø å finansiere en arkitekturstrategi som klarer å håndtere de belastninger som kommunen må håndtere når det gjelder turisme og boligkrise.

Kanskje sitter der noen som skjønner hvorfor Tromsø trenger en ambisiøs designveileder, som setter standarden for arkitekturen som bygges i byen, og som setter krav på både kommune, byggherrer, entreprenører og prosjekterende. En designveileder som ivaretar både byggens kvaliteter og mellomrommene der imellom, for å unngå å gjenta de feiltrinnene vi må leve med konsekvensene av lenge til?

Er det nå som noen ser behovet til å finansiere en strategi for sosialt bærekraftig boligbygging i Tromsø? Noen som ser hvorfor kommunen må gå inn som aktør på boligmarkedet og sørge for en bærekraftig og ambisiøs boligutvikling, der kvalitet er like viktig som pris? Per nå klarer vi hverken å bygge godt eller bygge boliger som folk har råd til, eller som skaper merverdi i byen. Kanskje kan kommunen ta sitt ansvar nå?

Er det noen som ser hvorfor kommunen må satse mer på de felles byrommene, og ser hvorfor Tromsø sentrum trenger utvikling for å ivareta både belastningen av økt turisme, men også skape verdier for dem som bor der?

Kanskje ser noen behovet til en kaipromenade full av liv, en park i byen der man kan gjøre mer enn bare sitte, og felles rom der folk kan møtes?

Kanskje er det noen som ser at kommunen skal være den bestiller som setter ambisjonsnivået for arkitektur som bygges.

Kanskje er det noen som ser kommunens ansvar til å bruke lokale arkitekter og sakkyndige for å utvikle en levende by, på byens egne premisser, og ikke bare presser prisene nedover for å få billigst produkt.

Sannsynlig skjer ingenting av disse tingene – slik det ser ut har Tromsø kommune ikke råd til noen ting når det kommer til arkitektur og byutvikling. Trolig mister arkitekter og landskapsarkitekter kun en stor oppdragsgiver.