3 Days of Design: Tilbake til prosessen

Det sanselige

I folkestrømmen like ved hovedåren Strøget finner vi bidrag fra den norske designeren Stine Aas, som er del av utstillingen MÆRK. Der nettopp prosessen er sentral, også i selve utstillingen. I gamle Hotel Cecil stilles designerenes prosess ut i et rom og det ferdige resultatet i et annet. Her har kurator Rikke Hagen samlet 16 designere sammen med Aas, blant annet Thelma Slaatto & Cecilie Morsbøl, Rikke Frost og Iina Kettunen.

Med utgangspunkt i hvordan vi oppfatter objekter og rom, setter utstillingen alle våre sanser i fokus. Det handler om taktilitet, overflate, vekt og konstruksjon og hvordan dette påvirker måten vi forstår omverdenen på. Det som ofte forstås som iboende kunnskap, og som vi ikke nødvendigvis reflekterer like mye over som den dominerende synssansen. Utstillingen setter fokus på hvilke avgjørelser designeren tar i møtet med materialet og hvordan sansene former objektet.

Aas har arbeidet med heltre furu i designet av krakken «Hans». Krakken bærer navnet til hennes bestefar. For Aas trekker både på minner og de praktiske objektene vi omgir oss med i hverdagen.

Den bærer spor etter en gjenkjennbar form, i et gjenkjennbart materiale. Balansen mellom designerens personlige historie og den enkle formen er ikke tydelig med det samme, og det trenger det kanskje heller ikke å være. Men når vi får innsikt i prosessen og det som ligger bak designet får vi et dypere innblikk i designerens verden. Det tilfører en verdi utover det visuelle.

Arkivet til Peter Opsvik

Noe særegent finnes innenfor veggene hos Matre som nylig har etablert seg med showroom i København. Siden etableringen i 2023 har den norske møbelprodusenten dykket ned i arkivet til norske designere som Sigurd Resell og Fredrik Kayser, og satt flere av møblene i produksjon.

Matre har som mål å revitalisere den norske møbelindustrien sammen med møbelfabrikken Vatne. I år har de lett i arkivene til Peter Opsvik og funnet frem et særegent design som ble lansert under 3 Days of Design.

I 1975 tegnet Opsvik krakken «Python». Den ble produsert i 50 eksemplarer, men ble aldri satt i produksjon. Krakken, som ser ut som den trosser tyngdekraften med sin spiralform, er laget i forkrommet stål og flettverk. I samarbeid med Peter Opsvik AS er designet nå hentet frem igjen og satt i produksjon. 

I hele sitt kreative virke arbeidet Peter Opsvik med måter å bryte den stereotypiske oppfatningen av hva en god sittestilling skulle være. Han var under den oppfatning at den neste sittestillingen var den mest komfortable, fordi kroppen hele tiden vil lete etter nye posisjoner gjennom bevegelse i sittestillingen. Det er variasjon som er nøkkelen.

I «Python» finner man igjen denne lekenheten og søken etter en ny typologi av sittemøbler.

Materialitet

Litt lenger utenfor sentrum, i gamle industrilokaler med flommende dagslys er den norske utstillingsplattformen VOLUM tilbake. Denne gang med versjon 01. Med fokus på design og håndverk, uavhengig av produsenter, er intensjonen å løfte frem en ny generasjon av designere.

Under tittelen «(extra)ordinary» undersøker de 15 verkene hverdagsobjektene vi har tett på kroppen, som bestikk, boller, lamper og sittemøbler. Som en motvekt til det som kan føles som en endeløs produksjon av nytt skal objektene balansere en klar funksjon med personlighet, innlevelse og et rikt uttrykk.

Objektene er også i år kuratert av duoen Kråkvik & D’Orazio og inkluderer blant annet designere som Bjørn van den Berg, Anna Maria Øfstedal Eng, Fredrik Bull, Tale Berger Hølmebakk, Pettersen & Hein, Nicholas Michalov og Ida Hagen.

Naturlige former

Flere av VOLUM-designerne har jobbet med det spor av det prosessuelle i uttrykket. I krakken til Nicholas Michalov er også selve krakken en prosess. Den er 3D-printet i PHA – en type biologisk nedbrytbar plast produsert av mikro-organismer.

Etterhvert vil stolen kanskje forsvinne og gå tilbake til naturen. Michalov har brukt 3D-scanning av naturlige former, som stein, til å formgi krakken.

Anna Maria Øfstedal Eng har arbeidet med bestikk og abstraherte uttrykk av de gestene vi gjør når vi inntar et måltid. Her er designerens spor av prosess tydelig tilstedeværende i utformingen av unike gjenstander i resirkulert tinn.

Verktøyene

Tilbake i sentrum og Gothers gade finner vi et stort åpent utstillingsrom med tittelen «Værktøj 3». Verktøyene vi har tilgjengelig i en prosess spiller en stor rolle i det endelige uttrykket. Gjennom historien har tilgangen på verktøy spilt en viktig rolle i å utvikle og forme den menneskelige verden.

Utstillingen er en plattform som kommuniserer og demonstrerer hvordan verktøy driver en designers prosess og etterlater spor i det ferdige resultatet. Denne utstillingen, som går inn i sitt tredje år, dreier seg rundt verktøyet symaskinen.

Designerene Frederik Gustav, Jonas Trampedach, Kasper Salto, Michael Antrobus (også kuratorer), Foster + Partners Industrial Design, Louise Campbell, Lærke Ryom, Pearson Lloyd, Sia Hurtigkarl og Erwan Bouroullec stiller alle ut objekter med utgangspunkt i symaskinen som verktøy.

Objektenes opprinnelse

Bouroullec har arbeidet med temaet «best minimum» i designet av sofaen «Avalanche». Hva er det minste vi kan ta til takke med? Sofaen er konstruert på den enkleste, mest direkte måten, med fokus på den essentielle formen og funksjonen.

I materialet Tyvek, en syntetisk fiberduk på sitte- og ryggflaten redefineres hva det minste vi krever fra et tekstil er, lett, høy slitestyrke og vaskbart. Det føles merkelig enkelt å sette seg ned i det som ser ut som en stor papirduk.

Den danske designeren Lærke Ryom har jobbet med møbeltekstil og designet en stol hvor møbeltrekket er som et plagg man kler på stolen. Det oppstår nye forhold mellom rammen og trekket, hvor de sidestilles og selve trekket blir et synlig tegn på håndverk. 

3 Days of Design er over for i år. Festivalen var større enn noen gang. Samtidig er det vanskelig for nye designere å etablere seg på markedet og få innpass hos produsenter.

Kanskje ligger nøkkelen til dette både hos oss konsumenter, men også hos tilbyderne, i en større bevissthet om objektenes opprinnelse og i viljen til å stille spørsmål ved hvorfor de er blitt akkurat slik de er?