Broen som arkitektonisk inspirasjon

Elegant fra A til B

NUNO kan kalles et betydelig nordisk brokontor. Kontoret har over 20 broer på CV-en og har bare i Sverige vunnet tre brokonkurranser. Broer er ikke den viktigste inntektskilden (bare fem prosent av årlig omsetning), men kanskje den arkitektoppgaven som ligger dem nærmest hjertet.

– Det er den rene, presise oppgaven i yrket vårt. Det handler om å komme seg fra A til B og hvordan man kan gjøre det på en så elegant og opplevelsesrik måte som mulig. Det er en veldig begrenset oppgave, men det er bra, for da får man utfolde seg, sier Wessel.

Noe mer enn standard

De to beskriver arbeidet med bro som en energipille av et sideprosjekt. Det er også en grunn til at spesielt Aasen går tilbake til 1960-tallet.

– Dette var glansdagene innen form. Det finnes i både biler og møbler. De klarte å koble håndverk og design som du ikke ser i dag. Citroën SM var jo tegnet av en arkitekt

– franske Robert Opron. Du har den rene teknikken som pakkes inn i estetikken og man formgir fordi det også har en funksjon, ikke bare fordi det er fint, sier Aasen.

Det er veldig mange broer som bygges uten en arkitekt, men noen broer krever noe mer enn standardoppsettet som entreprenøren og ingeniøren gjør på gammel vane.

– Det åpenbare er en prestisjebro som trenger en markør. Men det kan også være en mer pragmatisk utfordring som skal løses, hvor du ved å legge broen litt annerledes i landskapet eller med en annen bærestruktur, kan oppnå en diskret estetikk, sier Aasen.

Poesi med ingeniøren

For NUNO er et tett og godt samarbeid med ingeniørene en selvfølge. De to arkitektene snakker varmt om det tette samspillet med ingeniørene, som er helt sentralt for å lykkes med bro.

– Bro er en ren form for optimalisering av krefter, statikk og estetikk. Disse går opp i en høyere enhet når man lykkes med samarbeidet med ingeniøren, hvor det er en åpen dialog og nysgjerrighet på hva de andre kan bidra med, sier Aasen.

– Hvordan lykkes dette samarbeidet?

– Det handler om å jobbe tett fra første strek, med skisser, modeller, beregninger og hele tiden utfordre hver- andre til å tenke alternativer. Vårt bidrag er å gjøre den pragmatiske broen til en vakker, og i beste fall poetisk, konstruksjon, sier Wessel.

Huske at det er liv

I Norrköping er fundamentet til en hollandsk klaffebro i ferd med å bygges over Motala ström. Broen er tenkt som et landemerke som ønsker velkommen til den svenske havnebyen og er ett av prosjektene NUNO-arkitektene mener viser hva man kan få til som arkitekt med en bro.

Prinsippet for broen er velkjent, vippebroen kan åpnes ved hjelp av en motvekt, plassert på en hevet ramme, som løfter brolegemet.

– Vi så på hvordan motvekten kunne få et poetisk preg. Alle eksemplene vi så hadde utrolig dårlig formgiving. Vi valgte å utvide motvekten i bredden, slik at den blir bredere og smalere på samme tid, sier Aasen.

Formen blir da som en fuglehale – tenk falk, spurv eller den vippende halen til en linerle.

– Vi ble inspirert av alt fra leddete designlamper og fuglehaler til bildesign og da spesielt McLaren speedtail med lang hale. Målet var hele tiden å få bort klumpen i motvekten og skape en mer elegant silhuett, sier Wessel.

Det er fremdeles mulig

Hvordan ellers flyter denne sportsbil-inspirasjonen inn i broene til NUNO? Til sist handler det om en ren forminspirasjon fra det de fremste industridesignerne fikk til på 1960-tallet, men også om noe større, forklarer Asen:

– Disse bilene uttrykte en tid preget av fremtidsoptimisme og vilje til å utfordre etablerte estetiske og teknologiske sannheter, i en kultur der man kunne stole på instinkt og skape uten å være bundet av markedsanalyser. Italiensk bildesign fra 1960- og 70-tallet utfordret hele bilverdenen – kanskje trenger byggebransjen i dag det samme motet?

– På hvilken måte?

– Det handler om å tørre å stole på instinktet, logikken og gleden over å skape noe som er enkelt, har kvalitet og som gir glede. Ikke fordi markedet ønsker det, men fordi fremtiden tilhører dem som skaper noe ekte, sier Aasen.

For dem står designklassikerne som et ideal: der funksjon, kraft og ingeniørkunst samles i en helhetlig og vakker form, hvor det vakre ikke er overflødig, men tvert imot ansvarlig og varig.

– Broer er en arkitektonisk øvelse som viser at det fremdeles er mulig, avslutter Aasen.