Et monument over bygda

– Jeg så stedet på Finn for noen år siden, da jeg var på jakt etter verksted og galleri. Den gang var det kun tomten og byggene rundt som var til salgs. Men så ble hele Landeskogen lagt ut for salg i fjor, forteller Knut Ketil Oftedahl.

Ingeniøren, kunstsamleren og grafikeren hadde lett blant gamle industribygg etter et sted hvor han kunne etablere galleri, verksted og kunstmuseum. Og så bød muligheten seg altså i den lille Setesdalsbygda Grendi, en time fra Kristiansand.

– Det har vært et veldig flott bygg og kan bli det igjen. Den oppussingen som er gjort de siste årene har herjet med bygget, det er et lappeteppe av materialer og stil, og mye er ufagmessig utført. Kommunen var nær ved å rive bygget i 2009. Jeg ønsker å tilbakeføre mest mulig.

Oftedahl viser oss rundt i det gamle sanatoriet. De siste månedene har han flyttet inn på eiendommen selv, i det eneste av byggene som per i dag er beboelig.

På tunet fyller det seg opp med biler. Oftedahl har invitert til åpen dag, og det er mange som er interesserte i hva som skal skje videre med bygget. For Landeskogen er et sånt sted hvor alle i lokalmiljøet enten har jobbet eller sneket seg inn i hemmelighet.

I løpet av turen får jeg blant annet høre om gutter som krøp rundt i ventilasjonsjakter og kikket ned i behandlingsrommene, og ungdommer som utfordret hverandre til å snike seg inn i kjelleren.

Fredssenter og flyktningmottak

Brannen i 42 var inga engelsk bombe
men dei kunne ha trudd at det var eit lasarett, 
ikkje visst at dei sjuke er ein eigen nasjon
med lufta som territorium
der karta berre viser ei innside
dit ingen kjem
og alle er råka
– Gunstein Bakke, Murskueteknikkane

Landeskogen tuberkulosesanatorium i Grendi var det første statlig bygde sanatoriet i Norge, med 120 sengeplasser. Staten opprettet seks slike på starten av 1900-tallet, og oppdragene ble gitt til prominente arkitekter, som tegnet monumentale bygg med tilhørende uteområder. Sanatoriene ble lagt til naturen, hvor omgivelsene ble brukt som en del av behandlingen. Frisk luft og hvile skulle bidra til å bekjempe tuberkulosen.

Landeskogen var i drift som sanatorium fra 1916 til 1961, før det fram til 1991 ble drevet som hjem for psykisk utviklingshemmede av først Diakonforbundet og deretter Aust-Agder fylke. Mye av «herjingen» med gulv, vegger og tak stammer fra denne epoken.

På 1990- og 2000-tallet ble det gamle sanatoriet brukt som flyktningmottak i flere perioder, før et folkemøte i Grendi sa enstemmig nei til videre mottaksdrift. Deretter solgte kommunen bygget for én krone til Aktive fredsreiser. Her fulgte femten år med drift av fredssenteret, som blant annet innebar gjentatte forsøk på å hente Dalai Lama til Setesdal – uten å lykkes. Da fredssenteret la inn årene, kjøpte kommunen bygget tilbake for to kroner og la det ut for salg.

Og høsten 2025 solgte altså kommunen det 5000 kvm store bygget med tomt på 250 mål til Rogalending og ingeniør Oftedahl.

– Kvaliteter som er vanskelig å finne andre steder

Oftedahl skal gjennom Kunstprenteverket, som han har drevet i 13 år, etablere kunstverksted, galleri og residensfor kunstnere på Landeskogen.

– Jeg har samlet på kunst lenge og som ingeniør ble jeg også interessert i maskinene som lå bak grafikken, og trykkekunsten.

Han har en stor samling gamle trykkpresser, de eldste av dem fra 1800-tallet.

– Det er på en måte et rødlistet håndverk, de gamle trykketeknikkene. Men det er i vinden igjen. Jeg holder stadig kurs i bruk av gamle settemaskiner for nye brukere, senest i Helsingborg for noen uker siden, og her blir det bruksmuseum.

Rehabiliteringen av Landeskogen gjør Oftedahl på fulltid, med god hjelp fra fagfolk og en dugnadsgruppe av ulike krefter fra lokal- og kunstmiljøet.

– Takhøydene og lyset her er store kvaliteter som det er vanskelig å finne andre steder. Jeg fjerner mange nyere rominndelinger og reetablerer de store salene, for de egner seg godt til utstillingsvirksomhet, forteller han.

Den opprinnelige arkitekten bak Landeskogen var Kristian Biong fra Ullensaker, som også har tegnet Blakstad og Veum asyler, sanatoriene Marie Plahtes Minde i Bærum og Vardåsen i Asker, Psykiatrisk avdeling på Vinderen i Oslo, utvidelser ved Gaustad sykehus og Kongevillaen på Voksenkollen, for å nevne noe. Biong var også president i Norske arkitekters landsforbund.

Foruten Victor Nordan og Heinrich Ernst Schirmer, var Biong blant de mest produktive arkitektene da etableringen av disse institusjonene tok til ved århundreskiftet. I forbindelse med sanatoriet, tegnet også Biong et tilhørende kraftverk på Longerak som i dag er et kulturminne innen norsk kraftproduksjon.

– Jeg kunne tenkt meg å reetablere spiret, sier Oftedahl når vi stopper ved et historisk foto av Landeskogen. Spiret forsvant i en brann i 1942.

– Men også takvinkelen ble endret etter brannen ... Det er nok ikke der jeg starter, for å si det sånn.

Fram mot sommeren handler det meste om å gjøre førsteetasjen klar for kunstnere og publikum. Bygget må vekkes til live igjen trinnvis.

– Sterkt lokal engasjement

«Det brakke bygget heng over bygda», skriver forfatter Gunstein Bakke om Landeskogen i diktsamlingen Murskueteknikkane. Bakke har selv vokst opp i Grendi. Omslaget på diktsamlingen fra 2012 viser overlege Einar Holter ved Landeskogen og en pasient med ryggen til, trolig fra 1920-årene. Fra 2013 til 2017 arrangerte Bakke litteraturfestival på Landeskogen sammen med Hind Helene Harira.

Her deltok både Paal-Helge Haugen, Bakke selv og en rekke andre forfattere. Haugen urfremførte utdrag fra punktromanen Anne fra 1968 sammen med spelemannen Daniel Sandén-Warg. Flere av forfatterne opplevde å lese for et større publikum enn de hadde gjort tidligere, på dette nedlagte sanatoriet i en bygd som til daglig har et innbyggertall på rundt 120.

Så et publikumsgrunnlag for kulturarrangement må det altså være. Mine lokale bekjentskaper forteller at Grendi har hatt rykte på seg som den mest kulturåpne bygda i denne tradisjonsrike dalen, fordi det i forbindelse med sanatoriet kom så mange tilreisende utenfra, både ansatte og pasienter.

– Jeg er jo ny her selv, men jeg opplever at det er sterkt lokalt engasjement både for bygget og for at noe nytt skal skje her inne, forteller Oftedahl.

Truet av riving eller romantisering

På veggen ved senga grå feittete flekkar etter hovud som har halla seg 
          inn mot den kvite kalken.
          Flekkar frå mange kvinners hår, kvinner som ingen
hugsar klårt lenger.
          Kvinner som har reist bort, til andre stader, andre rom.
– Paal-Helge Haugen, Anne

Det er slett ikke alle disse monumentale helsebyggene som blir fulgt opp med samme omsorg og nennsomhet som Landeskogen nå blir. I Oslo flyttes psykiatrien fra det historiske Gaustad Asyl til nybygg ved Sinsenkrysset. Lignende eksempler ser vi ved andre eldre psykiatriske sykehus i landet, som Blakstad i Asker, Lier i Buskerud, Veum i Østfold og Reinsvoll på Toten.

Pasientene flyttes til nybygg, og de gamle sykehusene blir enten revet eller transformert til helt annen – og ofte kommersiell – bruk. På områder som Dikemark i Asker og Veum i Fredrikstad blir det boliger. Gaustad sykehus skal bli kontorer og arealer for forskning og utdanning. Ullevål skal selges. Lier sykehus er nedlagt, bygninger revet og tomta under utvikling.

Mange av disse anleggene, hvor arkitekturen skulle spille en rolle i tilfriskningen, forsvinner. Om bygget bevares blir det som regel privatisert, og fellesgoder som det norske samfunnet en gang skjenket brukere med betydelige helseutfordringer, blir borte. At disse anleggene stammer fra en tid da Norge var et langt mindre velstående land, understreker paradokset ytterligere.

Og når slike bygg privatiseres, står man også i fare for å romantisere omgivelser for menneskelig lidelse. Som eksempel kan nevnes sanatoriet Wald i Davos, kjent fra Thomas Manns Trolldomsfjellet, som nå er luksushotell.

Jakten på tregulvene

Det er liten tvil om at Oftedahl legger sjela i å ta vare på sitt nye hjem og arbeidsplass. For den som sympatiserer med et slikt prosjekt, er det stor underholdningsverdi i å følge prosessen på sosiale medier, hvor den nye eieren viser fram de mange ulike «raske løsningene» som bygget har blitt utsatt for gjennom flere perioder med midlertidig bruk.

Her dokumenteres det daglige arbeidet med å grave fram originale gulv under lag av tepper, laminat, huntonit, spon og linoleum. Gjenbrukbar parkett og laminat går i arv til naboer som kommer og demonterer. En dag dukker det opp flislagte vegger bak sparkel og tapet. Gjenspikrede døråpninger, gamle aviser og feiekoster skjuler seg i veggene. Uendelige brudd på brannkravene avdekkes. Lettvegger med kreative el-installasjoner rives, avløpsrør inspiseres og trær felles. Og fugemasse. Mengder av lysegrønn fugemasse. På loftet dukket det i påsken opp en flanellograf.

– Vil vise varsomhet og respekt

Den første runden med Open Call hos Landeskogen kunstsanatorium resulterte i vinter i 126 søknader med over 400 verk fra ni ulike land. På Landeskogen er de første gjestekunstnerne på plass og Kunstsanatoriet åpnet for publikum 30. mai. Første utstilling, «Over heia», inviterer kunstnere fra Rogaland og Agder til å vise verk knyttet til reise og handelsveier, landskap og natur, arv og tilhørighet og forbindelser mellom regioner og generasjoner.

Med åpningen av Kunstsanatoriet blir det arbeidsplasser på Landeskogen igjen.

Riksantikvar Hanna Geiran skrev i Nationen i 2022 om hvordan tuberkulosepandemien satte spor i norske bygder og byer gjennom en betraktelig oppbygging av helseinstitusjoner som skapte liv og arbeidsplasser i bygdene. 

«Når plastteltene fra koronatiden er ryddet sammen og skiltene for testsenter og vaksine er skrudd ned, vil det være få spor i form av bygninger igjen etter koronaen – om noen i det hele tatt. Fremtiden vil ikke kunne lese hvordan koronapasientene ble behandlet utfra hvordan sykehusene våre ser ut, og det i seg selv forteller mye om hvor mye medisinfaget heldigvis har endret seg», skrev Geiran.

Sanatoriene med sine verandaer, balkonger, altaner og «liggehaller» ga pasientene behandling gjennom luft og lys. Den helsebringende arkitekturen skapte også unike bygninger som kan gjenbrukes, for eksempel til kunst- og kulturformål.

– Jeg vil vise respekt for byggets historie gjennom å beholde sanatorienavnet. Det blir også formidling av historien gjennom utstillinger av bilder og utstyr fra sykehusperioden, forteller Oftedahl:

– Det er mange menneskeskjebner knyttet til et slikt bygg.