Meninger / Debatt
På sporet av en produktiv debattform
Av Simon Krohn-Hansen
17. mai er vi så glad i – hvor møtes vi?
17. mai er for alle, også for de som ikke vet helt hvor de skal, skriver Even Bakken.
Av Even Bakken
17. mai er for alle, også for de som ikke vet helt hvor de skal, skriver Even Bakken.
Av Even Bakken
Even Bakken er landskapsarkitekt og gruppeleder for park og uterom i Norconsult.
Foto: privatFor mange av oss endrer 17. mai karakter med årene. Når du nærmer deg 40 og champagnefrokostene gradvis er visket ut, når barna har flyttet ut og de siste russetogene er vinket farvel til, eller når du rett og slett ikke har noen planer, kan nasjonaldagen kjennes både stille, litt ensom og kjedelig.
Ikke alle har noen å treffe. Ikke alle har et sted å gå. Det har fått meg til å tenke: Hvor finnes egentlig de stedene vi kan være – uten invitasjon på en dag som 17 mai, for å kjenne litt på livet?
Under Bærekraftsuka, hvor vi i Norconsult inviterte LPO med Tim Larsen Kvingedal, prosjektleder og partner i LPO arkitekter, og Røa torg næring AS med Jarle Johansen som talsperson for utvikler og eier, presenterte de Røa torg, som har gjort meg mer opptatt av kraften i de lokale torgene. Ikke bare som arkitektoniske grep, men som sosial infrastruktur. Som steder for hverdagsliv, bokbad, dans, byttedag, men også som en ramme for de store dagene. Som 17. mai.
For det er nettopp disse rommene som gjør det mulig å være en del av noe, uten å måtte planlegge eller ha en personlig invitasjon.
Det er nå over fem år siden Røa torg stod ferdig. På den tiden har det vokst frem noe mer enn et torg. Med over 3300 følgere på Instagram er det fristende å tenke at det ikke bare er butikkene som trekker folk, men selve følelsen av stedet. Torget har, på sitt eget stillferdige vis, fått hjertene til å vokse på Røa.
Det interessante er hvordan dette har skjedd.
Røa torg er et offentlig tilgjengelig rom i privat eie, en modell som ofte vekker skepsis. Kritikken er viktig og reell: Slike rom kan utfordre mangfold, ytringsfrihet og forestillingen om hva et virkelig offentlig rom er. Samtidig rommer de også et potensial.
På Røa ser vi hva som kan skje når en eier og utvikler forvalter med et langsiktig perspektiv, lokalt eierskap og et genuint ønske om å bygge kvalitet. Når eierskapet ikke bare handler om drift eller avkastning, men om tilhørighet og hjerte for stedet.
Og torget lever, både til hverdag og fest. De ulike nivåene og funksjonene med bolig, torg, handel og parkering i fire nivåer gir rom for ulike typer opphold, innhold og opplevelser. Det er blitt et slags «tøffelsamfunn» som Erna kalte det, der hverdagslivet glir sømløst inn i det offentlige rommet.
Man kan se for seg at fremtidens pensjonister, kanskje til og med Erna Solberg, tusler ned i tøflene for å kjøpe sin røde Muga-favoritt på polet, og samtidig blir værende litt lenger. Kanskje til og med bli med på en blimeddans på torget.
Det høres trivielt ut. Men det er nettopp i det trivielle og lokale at byliv oppstår som får hjertene våre til å vokse. Og at folk blir litt lenger enn de må, fordi de velger å slå seg ned og bli med.
Arkitekturen spiller selvsagt en rolle. Glassbygget rundt torget visker ut skillet mellom inne og ute. Det åpner seg, slipper blikkene gjennom, kobler folk sammen med små nikk og smil. Som en lysning i landskapet gir det en ramme som er både tydelig og nedskalert, og som spiller på lag med torgets størrelse. Det er ikke spektakulært. Men det er presist.
I 2021 ble Røa sentrum kåret til Årets bylivsprosjekt under Oslos urbane uke. Fem år senere står det fortsatt som et eksempel på hvordan samspillet mellom byrom, handel og nabolag faktisk kan bygge en lokal identitet over tid.
Spørsmålet er interessant: Hva skjer når man legger et offentlig torg oppå et kjøpesenter?
På Røa har det ikke bare blitt et kommersielt grep, men et sted som skaper aktivitet, møter og tilhørighet. En påminnelse om at kombinasjonen av det private og det offentlige, når det gjøres riktig, kan gi noe tilbake til byen som helhet.
Så kanskje dette er noe av det viktigste vi jobber med som arkitekter og byutviklere i dag.
Ikke bare rom og form, men de uformelle møtene. De åpne scenene i hverdagen. Stedene der du ikke trenger en avtale for å høre til.
Og derfor handler dette også om 17. mai.
For om du i år ikke har noen planer, så finnes det fortsatt steder å gå. Røa torg, og steder som det, er åpne for deg også. Gå ut. Sett deg ned. Se på folk. Smil til noen.
For 17. mai er for alle, også for de som ikke vet helt hvor de skal.
Gratulerer med dagen!
