Arkitektenes nye rolle

Det er ikke lenger et spørsmål om vi kan bygge oss ut av klimakrisen. Spørsmålet flere arkitekter bør stille seg, er heller «hva er min rolle i denne omstillingen?», skriver Aase Hogfeldt-Eskevik hos Riksantikvaren.

Av Aase Hogfeldt-Eskevik

Aase Hogfeldt-Eskevik er seniorrådgiver i Seksjon for rådgivning og tilskudd hos Riksantikvaren.

Foto: Riksantikvaren

Det er ikke egentlig et spørsmål lenger.

Det er ikke lenger et spørsmål om vi kan bygge oss ut av klimakrisen. Det er ikke lenger et spørsmål om bruk og ombruk av de bygningene vi allerede har, er en bedre løsning enn å bygge nytt. Og det er ikke lenger et spørsmål om byggebransjen må bli mer sirkulær. Det som er et spørsmål flere arkitekter bør stille seg, er «hva er min rolle i denne omstillingen?».

I dagens klimakrise har arkitekter en viktig rolle å tilby, skrev Peter Butenschøn den 16. november i Arkitektur. Han viser til stadig mer interesse for bærekraftige løsninger hos arkitektstanden, men at mange fortsatt sitter fast i gamle mønstre. Som profesjon liker vi best å bygge nytt, skrev Butenschøn.

Samme dag, i samme forum, kritiserte Tine Hegli og Camilla Moneta konkurransen om transformasjon av Arkitektenes hus. De etterlyste krav om tverrfaglighet og høyere miljøambisjoner, og pekte på et utdrag fra utlysningsteksten som allerede nå gjør det klart at «alt av dagens tekniske anlegg og rom skal skiftes ut».

Til sammen tegner meningene til Butenschøn, Hegli og Moneta et bilde av utfordringen arkitekter står i. Hvordan ser den nye og bærekraftige arkitektollen ut?

Vi har lenge hatt en lineær byggenæring, der det har vært enklest og billigst å bygge nytt, og å bytte ut gammelt med nye standardmoduler. Nå har vi kommet til den sirkulære tidsalderen i bransjen.

For å nå utslippskuttene vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen, må byggebransjen gjøre sitt. Sintef anslår at 80-90% av dagens bygningsmasse fortsatt vil eksistere i 2050. Vi skal helt enkelt ombruke og rehabilitere eksisterende bygninger i stedet for å rive og bygge nytt.

«The less you touch, the less carbon you put in», sier den britiske arkitekten Joe Morris. Han har inntatt den nye rollen og gjør minst mulig i sine ambisiøse prosjekter. I ombruksprosjekter tar designprosessen utgangspunkt i det som allerede finnes på plass. Det er en annen måte å være designer på. Det krever at vi tenker og arbeider på en annen måte. For den nye arkitekten er den kreative leteren, den som skaper med det man allerede har.

Byggebransjen dreies fra montering av hyllevarer, til omforming med skreddersøm. For å lykkes i den nye arkitektrollen må en endret arbeidsmetode, nye samarbeid og bredere kompetanse til. I likhet med Hegli og Moneta vil jeg slå et slag for tverrfaglig samarbeid i tidlig fase.

Tverrfaglig samarbeid i tidlig fase er en viktig suksessfaktor i vellykkede prosjekter vi har jobbet med hos Riksantikvaren. For ingen kan alt. Og i alle fall ikke første dag i ny jobb.

I den nye rollen bør arkitektoppgaven, i samarbeid med andre relevante fag, i stor grad bestå i å kartlegge eksisterende bygningsdeler og elementer, og å omforme disse på nye, spennende måter. Viktige spørsmål å stille seg vil bli, hva finnes her? Og hva kan jeg bruke det til?

Klimaambisiøse arkitekter må ha en viktig rolle fremover. Til inspirasjon har jeg funnet fem gode råd fra den danske arkitekten og professoren Nicolai Bo Andersen som jeg gjerne vil dele videre:

1) Gjør en systematisk analyse og vernevurdering av bygningens tekniske, historiske og arkitektoniske verdier før du går i gang.

2) Respekter byggets struktur og arkitektur, og la være å gjøre bygget til noe det ikke vil være.

3) Gjenbruk så mye som mulig. Det er viktig, både med tanke på arkitekturen, kulturhistorien og klima.

4) Bruk sunne, biologiske materialer som kan repareres. Hvis et produkt er såkalt vedlikeholdsfritt, betyr det trolig at det må byttes ut når det går i stykker. Det skal være reparasjonsvennlig.

5) Bygg holdbart – både teknisk, funksjonelt og estetisk. Det er viktig at bygget er sikret for fremtiden.

Det er nå vi må gjøre jobben, og vi hos Riksantikvaren gleder oss til å se flere ombruksprosjekter. Lykke til!