Arkitektens merverdi

Byggekostnadene er ekstreme og antall byggfeil er økende. Er det på tide å se på hvordan vi organiserer byggeprosessen – og kan Borgen-bygget i Stavanger være til inspirasjon, spør byarkitekt Henrik Lundberg.

Av Henrik Lundberg

Borgen-bygget ble tildelt Stavanger kommunes byggeskikkpris i 2025.

Foto: Kyrre Sundal

Byggebransjen domineres av totalentrepriser, som betyr at ett firma har ansvar for alle fag, både planlegging og bygging. Det er gjerne minimal prosjektering i forkant, før byggestart fordi man bruker «preaksepterte løsninger» som betyr produkter og utforming som er forhåndsgodkjent.

Det høres effektivt ut, men vi har faktisk de høyeste byggekostnadene og flest byggefeil noensinne. Den manglende planleggingen kombinert med en organisering som gir styringsutfordringer er ingen garanti for kvalitet og fører gjerne til overskridelser.

Antall spesialrådgivere i et byggeprosjekt har økt fra 4 i 1950 til 28 i dag. Mens arkitekten den gang hadde en ledende rolle i gjennomføringen, er hen i dag bare en av mange konsulenter, plassert et stykke ned i prosjektorganisasjonen.

Det betyr begrenset innflytelse og mulighet til å påvirke kvalitet i bygget.

Borgen

Eksempelet fra Stavanger øst er lite kontorbygg, nybygg på en liten tomt med knappe riggmuligheter. Det var nødvendig med god planlegging før byggestart. Det spilte selvsagt også inn at byggherren selv var byggebransjen, og forstod verdien av planlegging. Hans firma skulle levere vvs og han ville ha aktiv rolle i prosjektet.

Entreprenør ble tidlig koplet på, og prosjektet ble gjennomført som en byggherrestyrt samspillsentreprise. Arkitekten ble ikke organisert under entreprenør, men fortsatte som byggherrens rådgiver.

Det gav rom for grundig detaljprosjektering og god samordning mellom ulike fag. I tillegg til smidig gjennomføring var det et uttalt mål å ansvarliggjøre alle fag i tidlig fase for slik å unngå byggfeil.

Tilbake til en tillitsbasert organisering, der aktørene har et felles eierskap til det ferdige bygget.

Illustrasjon: Mad arkitekter

Byggetid og -kost

Entreprenør, arkitekt og byggherre hadde tidlig tett dialog, og samarbeidet var basert på gjensidig tillit og godt samspill. Entreprenøren fikk også rom til solid detaljprosjektering, og leverte over 400 tegninger.

Resultatet var en rekordkort byggetid, med råbygg ferdig på 4 uker, og tak og klimavegger på snaue tre.

Organiseringen gav naturlig et høyere arkitekthonorar. I stedet for i underkant av 4% som er normalen, endte det på i overkant av 10%. Men byggekostnaden ble til gjengjeld meget lav; kr 30,8’ pr m2 BTA.

Kvalitet

Bygget scorer godt på visuelle kvaliteter, og holdes frem som et forbilde av mange. Det er gjennomført med tiltalende, nøkterne materialer både ute og inne. Fasader i grønne betongelement og beige tegl, interiør med synlige tekniske føringer og overflater i betong og tre – med treulitt i himlinger.

Som bygning i byen er utformingen i tråd med de seks prinsippene i Bergens arkitekturveileder. Volumet er godt skalert, med velkomponerte fasader. Møte med bakken er en aktiv førsteetasje som bidrar til byliv, møte med i himmelen er en godt tilpasset takform. Bygget har vakker materialbruk med en karakterfull grønnfarge – og det er godt tilpasset gate og nabobebyggelse.

Derfor fikk Borgen Stavanger kommunens byggeskikkpris for 2025.

Man skulle tro at kombinasjonen av kort og velorganisert byggetid, lav byggekost og høy kvalitet vil være attraktivt for flere. For at det skal bli en realitet er det nødvendig å fremsnakke arkitektens merverdi.