Meninger / Debatt
Uavklarte spørsmål i konkurransen om Jon Fosse-senter
Av Vibeke Jenssen og Dagur Eggertsson
På tomta til det nye Jon Fosse-senter i Strandebarm, står det i dag en fraflyttet ungdomsskole, tegnet av arkitekt Ole Halvorsen. «I denne konkurransen mener NAL fortsatt at det er riktig å undersøke spørsmålet om rivning og transformasjon i den åpne konseptfasen», hevder NALs konkurranseavdeling.
Innlegget fra Vibeke Jenssen og Dagur Eggertsson om konkurransen om Jon Fosse-senteret reiser flere viktige spørsmål. Vi setter pris på innspillet, og har gått gjennom konkurransegrunnlaget på nytt sammen med oppdragsgiver og Norske arkitekters landsforbunds konkurransekomité.
Gjennomgangen har tydeliggjort at enkelte deler av grunnlaget og forventningene til trinn 1 kunne vært formulert klarere.
Riving og nybygg eller transformasjon og ombruk
Et sentralt spørsmål i debatten er forholdet mellom riving og transformasjon av eksisterende skolebygg på tomten. Fossestiftinga har i utgangspunktet ønsket rivning, men Norske arkitekters landsforbund (NAL) har som rådgiver ment at det også bør være mulig å undersøke potensialet i eksisterende bygg og konstruksjoner. Nettopp denne typen spørsmål er etter vårt syn noe som arkitektkonkurranser egner seg særlig godt til å belyse.
NAL og konkurransekomitéen mener ikke at svaret om nybygg eller ombygging nødvendigvis bør være gitt på forhånd gjennom én rapport eller én mulighetsstudie. Hensikten med konkurransen er blant annet å få undersøkt ulike arkitektoniske tilnærminger: om det beste grepet er nybygg, transformasjon, delvis gjenbruk eller en kombinasjon. Før slike løsninger faktisk er testet gjennom konkrete prosjekter, vet verken oppdragsgiver eller NAL hva som vil gi det beste senteret for Jon Fosse på stedet.
Sagt på en annen måte: Dersom forholdet mellom riving og transformasjon avklares før konkurransen har fått belyst et bredt spekter av mulige løsninger, risikerer man at forslag som faktisk løser oppgaven bedre enn den forhåndsvalgte strategien, ikke blir vurdert på egne premisser. Da kan enten transformasjon eller riving bli utelukket for tidlig, og juryen mister muligheten til å vurdere hvilket grep som samlet sett gir det beste prosjektet.
Åpne og lukkede rammer i konkurranser
Dette er heller ikke uvanlig i arkitektkonkurranser, som har ulike formater fra gang til gang avhengig av oppdragstype. I konkurransen om Kunstsilo i Kristiansand var en sentral del av oppgaven både å utvikle et plangrep for området som skulle skape en attraktiv forbindelse mellom Kvadraturen og Kanalbyen, og i tillegg undersøke hvor mye av den eksisterende siloen som burde bevares, og hvordan ny bruk kunne innlemmes i eksisterende struktur.
Andre konkurranser har hatt motsatt utfordring, med svært faste rammer og liten åpning for alternative grep. Debatten rundt Anno-museet på Domkirkeodden viste for eksempel hvordan flere arkitekter etterlyste større mulighet til å undersøke transformasjon og alternative situasjonsgrep.
Presisering av grunnlag og forventninger til trinn 1
Konkurransens trinn1 er utlyst som en konsept- og skissekonkurranse, der hensikten er å belyse overordnede ideer, plangrep og strategier – ikke å prosjektere ferdige løsninger. Det har kommet for dårlig fram i konkurransegrunnlaget.
NAL og oppdragsgiver vil derfor tydeliggjøre forventningene til trinn 1. I denne fasen ønsker man først og fremst forslag til overordnet konsept, hovedgrep, organisering og plangrep for prosjektet. Romprogrammet er illustrativt og ikke bindende i detalj. Konkurransen søker gode hovedgrep for organisering, sambruk og funksjonelle sammenhenger.
Vi ser også at det eksisterende tegningsgrunnlaget for skolen er for mangelfullt tilgjengeliggjort. Derfor vil oppdragsgiver nå digitalisere eksisterende analoge tegninger til et enklere digitalt 2D-grunnlag med planer og snitt basert på de originale tegningene.
NAL vil også samle spørsmål og svar om eksisterende bygg, samt spørsmål som allerede er svart ut og som kommer fremover, i en egen oversikt. Det er også lagt ut en egen dokumentasjonsmappe med supplerende foto- og videodokumentasjon av bygget.
NALs konkurransekomité har også diskutert om det burde gjennomføres full punktsky-scanning og utarbeides en detaljert 3D-modell av eksisterende bygg allerede nå. Vurderingen er at dette vil være et for høyt detaljnivå i forhold til det som skal undersøkes i trinn 1, men at det kan bli aktuelt i en eventuell videre bearbeiding i trinn 2 dersom transformasjon viser seg å være et aktuelt hovedgrep.
Arbeidsmengde og videre prosess
Vi deler bekymringen knyttet til arbeidsmengde i åpne konkurranser. Dette er en diskusjon som går igjen i mange konkurranser, og som NAL tar på alvor og arbeider med. Samtidig er det krevende å finne riktig balanse mellom åpne, undersøkende konkurranser og tydelige rammer. Noen konkurranser kritiseres for å være for åpne, andre for å være for rigide. Det viktige er at konkurranseformen er tilpasset det oppdragsgiver faktisk ønsker svar på.
I denne konkurransen mener NAL fortsatt at det er riktig å undersøke spørsmålet om rivning og transformasjon i den åpne konseptfasen. Samtidig ser vi at grunnlaget og forventningene til deltakerne må presiseres tydeligere, og at dokumentasjonen av eksisterende bygg må forbedres.
NAL ønsker en åpen og faglig presis konkurranse som både ivaretar deltakernes arbeidstid og gir oppdragsgiver et godt beslutningsgrunnlag. Kritikken som er reist har vært nyttig, og den har bidratt til å skjerpe både konkurransegrunnlaget og forventningene til videre prosess.
Målet er ikke å låse konkurransen til ett bestemt svar, men å sikre at deltakerne får et tilstrekkelig tydelig grunnlag for å undersøke de viktigste spørsmålene: hvordan et framtidig Jon Fosse-senter best kan utvikles på stedet, og hvilken rolle eksisterende bygg, landskap og lokal kontekst bør spille i dette arbeidet.
