Hvorfor arkitektkonkursene eksploderer

2) Offentlige innkjøperen utlyser nesten bare konkurranser om rammeavtaler

– Hva har det å si?

– En rammeavtale vinnes i praksis ofte av de største ingeniørfirmaene.

– Hvorfor det?

– Fordi en rammeavtale er en avtale om å skulle kunne levere på absolutt alt i bransjen, og slik kompetanse finns kun samlet hos de store ingeniørfirmaene.

– Men det finnes da store arkitektkontorer?

– Ja, men de er nå for det meste kjøpt opp av de største ingeniørfirmaene.

3) Det lønner seg ikke lenger for folk å pusse opp eller bygge om husene sine

– Hvorfor det?

– Endring i formuesbeskatningen gjør at helt vanlige boliger nå får høyere skattemessig verdi, som gjør at de som tidligere brukte arkitekt i områder rundt Oslo, nå vil få høyere formue- og eiendomsskatt om de pusser opp egen bolig.

– Men er det ikke urettferdig at de som eier dyre boliger ikke skal betale skatt?

– Det beregnes nå 70% formuesverdi på overskytende verdi av boliger over 14 millioner, og da rammes helt vanlige familieboliger i Oslo og omegn.

4) Det tar alt for lang tid å regulere og å byggemelde helt vanlige prosjekter

– Men har det ikke alltid gjort det?

– Nei. I Oslo tar det nå lett 6 år eller mer fra en idé om å bygge noe til byggestart. Saksbehandlingstiden har økt med 30% bare i løpet av de 4 siste årene.

– Hvorfor det?

– Kanskje fordi offentlig ansatte er redde for å gjøre feil? Kanskje fordi prosessene er blitt mer juridiske og mindre praktisk rettet? Kanskje fordi ansatte i Plan- og bygningsetat ikke vet nok om arkitektur og det å bygge? Kanskje fordi Plan- og bygningsetaten i liten grad er til stede på byggeplasser?

– Hva er ikke Plan- og bygningsetaten på byggeplasser og sjekker at alt er i orden?

– Nei, Plan- og bygningsetaten sluttet med kontroll av ferdige bygg i 1997, og siden da er de svært sjeldent og besøker byggeplasser i embetes medfør, og siden da har det tatt lenger og lenger tid å regulere og byggemelde i Norge.

5) Det er byggeforbud på 6. året for 28.000 Småhusplan-eiendommer i Oslo

– Hvorfor det?

– Kommune og stat klarer ikke å bli enige om risiko for flom, skred og kvikkleire.

6) Det er ikke strenge nok krav til bevaring av eksisterende bygningsmasser

– Hvorfor ikke?

– Kommune og stat klarer ikke å bli enige om regler som virker.

7) Det gjøres svært lite fra Staten sin side for å hjelpe byggebransjen

– Hvorfor ikke?

– Jeg vet virkelig ikke. Det oppleves som om krisen av Staten ikke tas på fullt alvor. Bransjen som var regnet som blant de viktigste i Norge ligger med brukket rygg. Siden nedstengning i 2020 har det ikke vært lansert en eneste «skikkelig redningspakke». Det prates, det skrytes og det planlegges, men ingenting annet enn smått skjer – ingenting av det vi hører om som skal redde oss blir iverksatt – ingen av ordene virker.

– Men hva kan vi gjøre?

– Umiddelbare offentlige grep:

1) Opphev bruk av rammeavtale og rigg anbud for små og mellomstorebedrifter.

2) Kom til enighet, stat og kommune, og opphev byggeforbudet i Oslo.

3) Start flere offentlige byggeprosjekter og la alle få eie og investere i egen bolig, skole, idrettslag og nærmiljø hele livet, som Gerhardsen gjorde det etter krigen.

Strukturelle offentlige grep:

4) Opphev formue og eiendomsbeskatning av folks boliger.

5) La kun arkitekter få regulere, byggemelde og saksbehandle hos Plan- og bygningsetaten landet rundt.

6) Ikke tillatt rivning, kun rehabilitering eller demontering og ombruk av bygg.

– Enn vanlige folk, hva kan de gjøre?

– Dempe eget forbruk og etterspørsel, kjøpe færre ting, reparere mer og kanskje prioritere en tur i marka?