Meninger / Debatt
Utover Catch-22: Hvordan ser innovasjon egentlig ut?
Av Joana Sá Lima og Isabel Ruiz Lopez
Ja til profesjonalisering
Får vi endelig en sammenheng mellom femårig utdanning i arkitektur og tittelen arkitekt, spør Kai Reaver.
Av Kai Reaver
Får vi endelig en sammenheng mellom femårig utdanning i arkitektur og tittelen arkitekt, spør Kai Reaver.
Av Kai Reaver
Kai Reaver er arkitekt og fagsjef i NAL.
Foto: Norske arkitekters landsforbundFredag 19. juni vedtok Norske arkitekters landsforbund (NAL) sitt representantskap enstemmig å videreføre arbeidet med tittelbeskyttelse og yrkesregulering av arkitektyrket i Norge.
Representantskapet ber landsstyret, sekretariatet og arbeidsgruppen for tittelbeskyttelse og yrkesregulering om å videreføre arbeidet med utgangspunkt i rapportens konklusjoner.
NAL vil derfor arbeide videre med tittelbeskyttelse og yrkesregulering som et sentralt strategisk punkt de neste årene.
Hvorfor er dette viktig?
For to uker siden så jeg det sterkeste mastergradskullet på NTNU jeg har opplevd gå ut fra skolen. Noen av landets skarpeste unge mennesker har brukt fem år på å utdanne seg til arkitekter.
Paradokset er at arkitekttittelen i Norge fortsatt ikke er beskyttet. I dag kan hvem som helst kalle seg arkitekt.
Dermed gir ikke den dokumenterte kompetansen disse kandidatene har opparbeidet seg gjennom fem års universitetsutdanning, enerett til å kalle seg arkitekt.
Samtidig kan toårig fagskoleutdanning i dagens system være tilstrekkelig formelt grunnlag for å prosjektere skoler, barnehager, sykehjem og komplekse boligbygg.
Da må vi kunne spørre: Hva er egentlig poenget med å bruke fem år på en arkitektutdanning dersom systemet ikke skiller tydeligere mellom ulike nivåer av kompetanse, ansvar og utdanning?
Det er vanskelig å forsvare.
Dette er ikke et angrep på enkeltpersoner med fagskolebakgrunn. Mange gjør viktig og godt arbeid. Men det er et angrep på et system som ikke tydelig nok skiller mellom to års skolegang og fem års universitetsstudier, og mellom ulike nivåer av arkitektfaglig kompetanse og ansvar.
Derfor er fredagens vedtak viktig. Det er første gang på over 40 år at representantskapet fatter et vedtak om dette spørsmålet.
Vedtaket er et tydelig signal om at arkitekttittelen ikke bør være noe hvem som helst kan ta i bruk. Samtidig er NAL avhengig av at staten, departementene og direktoratene tar spørsmålet videre.
Dette handler ikke først og fremst om profesjonsinteresser. Det handler om hvordan samfunnet sikrer nødvendig kompetanse, ansvar og kvalitet i planlegging og utforming av bygg, steder og omgivelser.
Plan- og bygningslovgivningen bygger allerede på at samfunnsviktige funksjoner kan kreve særskilt og dokumentert kompetanse. Det poengterte også Byggkvalitetutvalget i 2020, som anbefalte å videreføre ansvarsrettssystemet.
Men siden den gang har forenklingsargumentet i stor grad overkjørt kompetanseargumentet. Lite har skjedd for å styrke kompetansekravene.
Med fredagens vedtak sender NAL et tydelig signal om at det bør stilles klarere krav til hvem som kan opptre med arkitektfaglig kompetanse og ansvar, og hvem som kan kalle seg arkitekt.
Så får vi se om departementene og direktoratene lytter.
