Karbonløsning eller karbonsløsing?

Har vi arkitekter sett oss blinde på super-isolerte hus? Er det på tide å ta fatt på infrastruktur og transport? Der trengs arkitekt-og planlegger kompetanse, skriver Susanne Urban.

Av Susanne Urban

Har vi arkitekter sett oss blinde på super-isolerte hus? Er det på tide å ta fatt på infrastruktur og transport? Der trengs arkitekt-og planlegger kompetanse, skriver Susanne Urban.

Av Susanne Urban

Susanne Urban, er arkitekt og byplanlegger i Urban Raade.

Foto: Paul S. Amundsen

Klima-og miljøminister Espen Barth Eide gjestet «Den store klimaløsningsdagen» i regi av UiB, Bjerknessenteret og Norsk Klimastiftelse i Universitetets aula den 23.august. Det var fullsatt sal og mange varierte innlegg fra et stort antall fagpersoner fra ulike miljøer. Statistisk Sentralbyrå sine grafer viste tydelig at det er transport som forårsaker mest utslipp i Norge, mer enn både olje og gassutvinning, mer enn industri og 16 ganger, det vil si 1600 prosent så mye som oppvarming til husholdninger inkludert annen næring.

Det er helt klart at CO2 og klima er et stort og komplekst felt. Det er like klart at med utslipp av 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2022, må Norge kutte nesten 2 millioner tonn CO2 hvert år fram til 2050 for å innfri målet om å være klimanøytral innen da. Målet med klimapolitikk er å bidra til globale utslippsreduksjoner, i samarbeid med EU. Det er lite mening å pynte på nasjonale utslippstall, om det ikke bidrar til global utslippsreduksjon mente flere av innlederne på Klimaløsningsdagen. Dette som kommentar til blant annet elektrifisering av Melkøya.

Men finnes det en vei utenom karbonfangst? JA: avkarbonisering av industri og samfunn. Karbonfangst vil ta seg av restutslippene, som avkarbonisering ellers ikke klarer.

Spørsmål til klima- og miljøminister Barth Eide er: Hvor blir høyfartsbaner sin plass blant alle nødvendige tiltak for å innfri klimamålene?

Høyfartstog har store fordeler når det gjelder energieffektivitet: lite luftmotstand, lite hjulfriksjon og direkte bruk av ren energi, uten energitap på grunn av omveien om batterier eller tank. Tog har stor samfunnsnytte ved å binde landet sammen, og bruker lite areal sammenlignet med motorvei. En annen miljøfordel er at togstasjoner fører til mer konsentrert bosetningsmønster.

Vestlandsbanen over Haukeli: høgfartstog mellom Oslo – Bergen/Haugesund/Stavanger vil:

– Årlig spare ca. 750.000t CO2, omtrent like mye CO2 som elektrifisering av Melkøya.

– Redusere energibehovet innen transport med ca. 2-2,5 TWh - tilsvarende 3-4 Altakraftverk eller 6-8 havvindprosjekt av typen "Hywind Tampen". Elektrifisering av Melkøya vil derimot legge beslag på 3,6 TWh elektrisk kraft årlig.

Hele Europa satser på å få folk og gods på høyfartstog – alt annet er karbonsløsing. Blir moderne høyfartsbaner, tilpasset både person- og godstransport, nøkkelen til utslippskutt også i norsk transportsektor? Og hvor står arkitekter og planleggere i denne samtalen?