Men arkitektene er tause ...

Kan arkitekturen få andre og mer humane uttrykk enn i dag? Gaute Brochmanns bok gir ikke svar, skriver Ketil Moe.

Av Ketil Moe

Kan arkitekturen få andre og mer humane uttrykk enn i dag? Gaute Brochmanns bok gir ikke svar, skriver Ketil Moe.

Av Ketil Moe

Ketil Moe er arkitekt og forfatter.

Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen
>

Arkitektur har bragt to nye innlegg om Gaute Brochmann. Men arkitektene er tause!

Samfunnsviteren Nora Ulrikke Andersen kommenterer Gaute Brochmanns utsagn: «Arkitektutdanningen er for opptatt av kritisk tenkning, for lite opptatt av å tegne hus». Tvert om: Vi trenger mer skolering i kritisk tenkning, men også mer praktisk erfaring fra byggeplasser i løpet av studietida.

Tidligere måtte man ta Forberedende for å studere ved universitetene, men ikke vi. Det hadde vært ønskelig også for vår del. Heldigvis måtte vi ha praksis fra byggeplass i løpet av studietida. Begge kravene gir viktige kunnskaper og ferdigheter, og burde gjelde også i dag, før eller i løpet av studietiden.

Men hva slags kritisk tenkning trengs? Foruten arkitekturen i seg selv må den diskutere formålet med arkitekturen, sett fra samfunnets side!

Ulf Andenæs, journalist og historiker, argumenterer for verdien i å lære av fortiden og nevner klassisismen, dragestilen og nyklassisismen som viktige perioder for faget, før alt gammelt ble kastet på dør.

Jeg studerte en tid i London. Vår gamle rektor var en kjent tysk-jødisk modernist som hadde flyktet fra Nazi-Tyskland på 1930-tallet. Vi måtte måle og tegne opp greske søyler, anvende det gyldne snitt og skaffe oss grunnleggende forståelse av statikk og konstruksjon.

Dette var ikke et brudd, men en introduksjon til fagets grunnregler. En klassisk skolering!

>

Kan vi bygge slik som de historiske forbildene? De fremste hadde stor symbolverdi, var enorme investeringer med lang byggetid og kostbare utsmykninger. Formålet kunne være å formidle viktig kunnskap, som et tempel for medisin i Egypt. Alt man måtte vite for å bli en god lege var risset inn på søyler og vegger som det tok seks syv år å tilegne seg. Bygget var ikke bare et studiested, det var pensum!  

Senere kirker og offentlige rom, med altertavler, skulpturer og malerier har formidlet myter, historie og religiøse fortellinger. Slik ble de langsiktige investeringer.  Klassisismen i Norge etter 1814 skulle vise verden at landet så seg som en del av den europeiske kulturen. Da vi ble lei av unionen med Sverige slo vi over i et mer nasjonalt uttrykk. Opp mot dette er dagens bygg tomme skall.

Kan vi gjenskape klassisk arkitektur? Det er både et ideologisk, men også teknologisk spørsmål. Klassisk arkitektur med sine skiftende stilarter var mural, båret av de tykke veggene. Slette, eller dekorerte med høyt bearbeidede pilastre, skulpturer og dekorasjoner. Opplevelsen lå i dype relieffer, lys og skygge.

Grünerløkka og Frogner preges av spareutgaven med billige gips- og pussarbeider. Herming av klassisk arkitektur i tredje ledd.

Hvor store ressurser vil dagens samfunn bruke på bygging? Moderne bygging er resultat av nye og billigere måter å bygge på. Stålkonstruksjoner, støpte dekker, og lette yttervegger erstattet tunge bærende fasader og skillevegger. Det var billigere, raskere, og mer fleksibelt enn tidligere. Det tillot større vinduer, mer dagslys. Det gikk raskere og flere fag kunne jobbe samtidig på byggeplassene.

Økonomiske besparelser ga rom til nyvinninger som rennende vann, avløp, gass, elektrisitet, mekanisk ventilasjon og heiser i høyere og mer arealeffektive bygg. Vår tids bygg veier derfor en brøkdel av gamle, og halve byggekostnadene går til installasjoner.   

Kan vi vende tilbake til det solide, murale uttrykket? Postmodernismen møtte problemer med å skape troverdige kvaliteter som relieffer, lys og skygge. Noe kunne oppnås ved bruk av ornamenterte betongelementer, eller pusset tegl.

Verre ble det med treverk og tynne sementplater. Resultatene ble rimelige, men platte og overfladiske. Norsk produksjon og levemåte er en høyteknologisk og automatisert kunnskapsvirksomhet.

Går det ann å rekruttere dagens industriarbeidere til å bli steinhuggere eller jobbe på teglverk, med tungt fysisk arbeid, stram økonomi og adskillig lengre byggetid? Neppe!

Kan arkitekturen få andre og mer humane uttrykk enn i dag? Brochmanns bok gir ikke svar. Det kan heller ikke jeg, men det finnes interessante trekk som peker mot noe nytt. Her er mye å ta fatt i.

>
>
>