Nybolig med ildsted i den fysiske verden

Passivhusreformen uten ildsted

I Norge finnes det i dag over 2,7 millioner boliger med ildsted. I om lag 75 000 av dem er vedfyring den viktigste energikilden. Til tross for at to millioner ildsteder brukes som tilleggsvarme og som beredskap ved strømbrudd så har noen «VVS-ingeniører» klart å få innført en lovpålagt passivhusreform uten ildsted i 2010.

Nye leiligheter skal ikke å ha skorstein og ildsted. De skal bygges uten naturlig ventilasjon og vegger skal ikke «puste». Det er ikke krav til dagslys, sol, utsikt, skjermet uteplass, boder og heller ikke krav til tiltak for gode bomiljø og bofellesskap.

Men det er lovpålagt at det skal brukes balansert ventilasjon med varmegjenvinning i nye boliger. Elektriske mekaniske vifter skal gå hele døgnet, året rundt, og som fordeler filtrert og bearbeidet luft med samme temperatur til alle rom.

Viftene gir en irriterende støy i vifteområdet. De fleste har åpne vinduene hele året for å få følelsen av frisk luft. To ganger i året må servicefolk skifte filtre og støvsuges vifte systemet for å redusere risikoen for bakterievekst i ventilasjonsanlegget.

Vegger og tak skal ikke «puste», de skal være lufttette og trykktestes. Isolasjonskravene  er de samme i hele landet, til tross for store klimaforskjeller.

Dette er en kostbar, lovpålagt bolig reform, som etter mitt syn ikke er bærekraftig hverken teknisk og miljømessig for fremtiden. Passivhusreformen bør derfor vurderes på nytt.

Boligberedskap krever ildsted

I 2026 er vi kommet inn i en ny tid hvor verden forbereder seg til krig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), anbefaler at vi lagrer vann, hermetikk, lommelykter og annet nødvendig utstyr.

DSB ber «passivhusfolket» å alliere seg med venner eller familie som har bolig med ildsted.

DSB må heller kreve at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) innfører krav om ildsted i alle nye boliger. I tillegg må alle nye boliger få en egen beredskapsbod for mat, vann, ved og annet utstyr.

Det er et paradoks at 50 år gamle Husbanken-boliger kan fungere bedre i en strømkrise enn mange nye boliger, fordi de har ildsted og naturlig ventilasjon.

Å bygge Nybolig og Ny-Nybolig

Med de strenge lovpålagte forskrifter i passivhusreformen er det umulig å få planlagt og bygget andre boløsninger. Det må komme en ny boligreform hvor byggherrer kan få godkjent andre måter å bo på enn det forskriftene tilsier, en «Nybolig», med ildsted, naturlig (hybrid) ventilasjon, med vegger som puster og med bofelleskap.

Som en tilleggsfunksjon til «Nybolig» må vi ta med oss at vi nå lever i den digitale og virtuelle verden, noe som bør ha betydning for hvordan vi planlegger og bygger boligene våre.

Vi må videreutvikle boligene funksjonsmessig og fysisk, slik at den digital verden kan samspille positivt med den fysiske verden til en ny boligtype, «Ny-Nybolig».

Ny-Nybolig i den virtuelle verden

Bildet over er en illustrasjon på den gang jorden var flat. Bildet kan også brukes som en metafor for den usynlige, virtuelle verdenen vi har stukket hodet våre inn i – og som det er vanskelig å trekke seg ut av.

Det er ingen tvil, vi er på vei inn i en ny digital virkelighet, samtidig som den fysiske verdenen står overfor krig og miljøkriser. Kunstig intelligens utvikler seg raskt og overtar flere oppgaver som tidligere krevde at vi brukte sansene våre. Dermed risikerer vi at sansene svekkes og blir mindre brukt.

De fantastiske hendene våre er et godt eksempel. De kan skrive meninger og forme bokstaver på papir, kjenne/føle forskjeller i materialer og oppfatte tredimensjonale former i rommet. I den digitale verden bruker vi ofte bare én eller to fingre mot en glassflate for å hente frem todimensjonale bilder og ferdig formede bokstaver.

Når elevene i dag går inn i skolen, må de legge fra seg sine mobiltelefoner. De må «koble seg ut» av den elektroniske og sosiale verden før de går inn i den fysiske verden i skolen hvor de kan bruke hendene til å forme, skrive, lese bok, tenke og ha direkte samtale med hverandre i øyeblikket (på noen skoler fikk elever i 1.klasse sitt eget nettbrett). Regjeringen prøver også å forlenge tiden barna skal være i den fysiske verden, før de med en 16 års aldersgrense får «kobler seg inn» i den digitale verden.

Med utgangspunkt i disse to verdener, har jeg som en skisse, delt boligen inn i to hovedsoner: En datasone og en sansesone, som består av en datastue (42) og en sansestue (43). Denne Ny-Nyboligen bygger videre på Nyboligen, med ildsted, naturlig ventilasjon og diffusjonsåpne vegger.

Konseptskissen viser hvordan de to sonene kan organiseres som må kunne brukes i både små og store boliger.

Datastue – den virtuelle verden

Datastuen (42) er et elektronisk verksted og et rom for hjemmekontor, læring og digitale medier. Her kan familien bruke nettbrett, mobil, TV og annet utstyr. Rommet må ha plass til ledninger, skjermer og tilkoblinger. Det bør være lydmessig adskilt fra sansestuen og trenger ikke nødvendigvis dagslys.

Datastuen kan inneholde: TV og digitale bilder på storskjerm, gjerne med hodetelefoner (10); en god sittegruppe (11); skap for datautstyr (12); hjemmekontor med egen arbeidsplass (13); plass for digitalt skolearbeid (14) og en god stol for telefonsamtaler (15).

Sansestue – den fysiske verden med ildsted

Sansestuen (43) er rommet for det nære og det som skjer her og nå. Her møtes mennesker til samtaler i et rom med god takhøyde, med dagslys, sol og fjernutsikt.

Her lager man mat, elter deig med hendene og samles rundt felles måltider. Akustiske tiltak i taket og tepper på deler av gulvet demper lyden. Tre i benker, bord, stoler og veggpanel gir varme, taktile overflater og gjør det enkelt å feste ting på veggene.

Naturlig ventilasjon kan gi lydløs lufting, med avtrekk knyttet til skorsteinen. Ildstedet varmer rommet, samler menneskene og gir ro til andre tanker.

I sansestuen opplever vi det fysiske miljøet gjennom sansene våre.

Sansestuen kan inneholde: Ildsted med kokemulighet (30); sitteplass og vedoppbevaring (31); lydløs, naturlig ventilasjon (32); kjøkkenbenk (33); spisebord (34); komfyr vendt mot spiseplassen (35); vask (36); skap (37); balkong (38); dagslys og sol (39); utsikt mot landskapet (40); soverom og våtrom (41); rom for den virtuelle verden (42); rom for sansene og øyeblikket (43) og spiskammer (44).

I en Ny-Nybolig gir beboerne mulighet til å bruke bokvalitetene i de to sonene på ulike måter. Datasonen kan være et spennende sted for arbeid, læring og deltakelse i den virtuelle verden. Sansestuen skal samtidig gjøre boligen til et godt fysisk sted å leve.

Hvis vi ikke klarer å skille mellom og balansere disse to sonene, vil den virtuelle verdenen ta helt over. Over tid kan vi da miste noe av evnen og viljen til å bruke sansene våre.

Ildsted

Direktoratet for byggkvalitet, arkitektskolene og andre fagmiljøer bør engasjere seg i å utvikle og realisere et boligprosjekt basert på Ny-Nybolig-konseptet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bør sammen med Riksantikvaren arbeide for at alle nye boliger får ildsted. Det vil gi energitrygghet ved strømbrudd.

Samtidig blir det historiske ildstedet «bevart gjennom bruk» – som en varm, beroligende og samlende del av boligen.